Nyheter

Religion er terrordrivkraft

En av to medlemmer i islamistiske terrorgrupper i Afrika peker på religion som en hovedårsak til at de lot seg rekruttere, men de fleste har minimal religiøs kunnskap.

Afrika har det siste tiåret i økende grad blitt åsted for voldelig ekstremisme, ofte med religiøs begrunnelse.

I femårsperioden 2011–2016 har slik vold kostet mer enn 33.000 mennesker livet i afrikanske land. Det framgår av en ny rapport fra FNs utviklingsprogram UNDP: Journey to Extremism in Africa.

Forskerne har intervjuet mer enn 500 tidligere medlemmer i voldelige grupper som Boko Haram og Al-Shabaab, etter at de er pågrepet og har havnet i fengsler og interneringssentre i Nigeria, Kenya, Somalia og Sudan.

Religion hovedmotivasjon

Religiøs motivasjon blir utpekt som en hovedgrunn for én av to av dem som har latt seg rekruttere til disse gruppene. Kanskje ikke overraskende, ettersom både Boko Haram og Al-Shabaab definerer sin ideologi i religiøse termer, basert på sterkt omdiskuterte og forvridde tolkninger av islam.

– Mange er nok religiøst motivert, men i bunn ligger gjerne en utbredt frustrasjon over egen situasjon. Så blir religion ofte brukt som ideologi for å kanalisere denne misnøyen og yte motstand, sier Nupi-forsker Morten Bøås.

Han peker på at salafisme er en ideologi som da er lett å bruke, med sine vyer om et renere og mer egalitært samfunn der man er underlagt Gud.

Lav kunnskap om religion

Ved å sammenligne utdanningsnivå blant eks-medlemmer med en referansegruppe, oppdager forskerne noe påfallende:

• Jo mer religiøs undervisning respondentene har hatt, jo mer motstandsdyktige synes de å være mot å la seg rekruttere til slike voldelige, islamistiske grupper.

• Dersom man har hatt seks år eller mer med religionsundervisning, så minker sjansene for å bli med i en ekstremistgruppe med så mye som 32 prosent.

– Svært mange i disse bevegelsene har ikke noen veldig god forståelse av de grunnleggende salafistiske tekstene, selv i deler av lederskapet. Man gjentar gjerne noe man har hørt, og så blir dette den religiøse praksisen, sier Morten Bøås, som har inngående kjennskap til Boko Haram og Al-Shabaab.

Utfordrer islamofobisk retorikk

FN-rapporten mener at funnene utfordrer en islamofobisk retorikk som vokst fram som svar på voldelig ekstremisme globalt:

– Å fremme større forståelse av religion, gjennom metoder som får studentene til å engasjere seg kritisk i undervisningen, er en nøkkel i handlingsplaner for å forebygge voldelig ekstremisme, konkluderer rapporten.

Det kan også bidra til større toleranse for andre religioner. Halvparten mener at folk som tilhører ulike religioner ikke skal behandles likt. Her skiller kvinner seg positivt ut ved at sju av ti mener de bør behandles likt.

Føler sin religion truet

På spørsmål om de følte at deres egen religion var truet da de ble med i islamistgruppene, svarer mer enn seks av ti bekreftende. Denne følelsen av at egen religion er under angrep, er imidlertid enda høyere i referansegruppen som ikke har tatt del i disse bevegelsene.

Forsker Morten Bøås påpeker at religion tildels har overtatt som ideologisk overbygning for sosialisme og marxisme som tidligere var drivkrefter for afrikanske voldelige opprørsgrupper.

Selv om bare en liten andel personer i muslimske flertallssamfunn blir mobilisert av slike religiøse forestillinger, så virker ideologisk appell uansett overbevisende for de som er mest utsatt og påvirkelige, påpeker rapporten.

Militant framferd skader

I rapporten er det et hovedfunn at afrikanske myndigheters militante framferd for å slå ned på terror, for mange har vært utslagsgivende for å føre dem i hendene på ekstreme grupper:

– I et flertall av sakene ser det paradoksalt nok ut som statlige myndigheters handlingsmåte er den viktigste faktoren som til slutt dytter enkeltindivider inn i voldelig ekstremisme i Afrika, heter det i rapporten.

Blant mer enn 500 tidligere medlemmer i hovedsakelig Boko Haram og Al-Shabaab som er intervjuet, oppgir sju av ti at «myndighetenes handlinger», inklusive drap eller arrestasjon av familiemedlemmer eller venner, var det som fikk dem til å slutte seg til en slik gruppe.

– Det er ingen tvil om at deler av antiterrortiltakene har vært svært hardhendte, og tildels lite treffsikre. For eksempel i Borno-delstaten i Nigeria kan militærets og politiets harde framferd snarere ha bidratt til økt rekruttering enn det motsatte, sier Morten Bøås.

Utløsende faktor

I UNDP-analysen om voldelig ekstremisme er det enighet om at religion fungerer som en utløsende faktor, ofte utnyttet av militante grupper for å legitimere bruken av vold som svar på mange typer misnøye. Men bak ligger gjerne grunnleggende forhold som vanstyre og diskriminering.

– De som bor i disse områdene har en sterk opplevelse av at myndighetene svikter. Skoler og helsetjenester forvitrer, korrupsjon er utbredt, og folk opplever at soldater i statens tjeneste har så lave lønninger at de bruker våpen mot sivile for å livnære seg, påpeker Morten Bøås.

Han mener militære virkemidler er en nødvendig del av strategien for å bekjempe terror, men det må nøye balanseres med andre og mer samfunnsbyggende tiltak:

– Det handler grunnleggende om å gjenoppbygge tilliten mellom de styrende og de som blir styrt, ved møysommelig å bygge opp en stat som fungerer og lever sikkerhet og tjenester. Fraværet av en slik sosial kontrakt er det som gir grobunn for grupper som Boko Haram og Al-Shabaab, sier Morten Bøås.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter