Reiser murer og gjerder for å bremse flukten

(Denne saken ble først publisert 13. juli 2015)

Sist ute med nye fysiske sperringer er Tunisia, det nordafrikanske landet som 26. juni ble rammet av et terrorangrep mot et strandhotell i feriebyen Sousse. 38 ble drept, hvorav 30 var britiske turister. I mars ble 21 turister og andre drept da væpnede menn gikk til angrep på Bardo-museet i hovedstaden Tunis.

LES OGSÅ: Nordmenn står i kø for å hjelpe flyktninger

Nå har tunisiske myndigheter begynt å bygge en mur av sand mot grensen til Libya for å hindre at terrorister tar seg inn i landet. Sperringen blir to meter høy og vil strekke seg over 168 kilometer av den totalt 461 kilometer lange grensen mot det konfliktherjede nabolandet.

Voksende trend

Byggingen av Tunisias nye grensemur går inn i en voksende trend der stadig flere­ land bygger fysiske sperringer for å stoppe alt fra flyktninger til terrorister. Mange grensebarrierer ble bygget i tiårene etter 2. verdenskrig, med Berlinmuren og sperringene mellom det delte Korea som to av de mest kjente.

Etter Berlinmurens fall høsten 1989, stabiliserte tallet seg en periode, men etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001, har trenden igjen vært oppadgående, ifølge den kanadiske forskeren Elisabeth Vallet ved Quebec-Universitetet i Montreal. Nå ser 2015 ut til å kunne bli et nytt rekordår i bygging av grense-
gjerder.

LES OGSÅ: Flere hjelpere enn oppgaver

Ifølge Vallets bok «Borders, Fences and Walls» fra 2014, ble det reist 19 grensegjerder eller­ -murer mellom 1945 og den kalde­ krigens slutt i 1991. Berlin-
muren og andre er borte, men det er blitt mange nye: Tallet på grensebarrierer er omtrent tredoblet siden den kalde krigen og ligger rundt 50.

Ungarn stenger

Blant de mest kontroversielle er Ungarns­ planer om å bygge et fire meter­ høyt gjerde langs den 17 mil lange grensen med Serbia, der et høyt antall flyktninger og andre­ migranter­ prøver å ta seg inn i landet og dermed EU. Regjeringen i Budapest truet dessuten sist måned med å melde seg ut det europeiske asylsamarbeidet, et utspill som ble trukket tilbake etter massiv kritikk blant annet­ fra EU-hold. Østerrike truet med stengning av sin grense mot Ungarn­ som en reaksjon på nabolandets­ politikk.

LES OGSÅ: Flyktninger stormer tog i Budapest

Paradoksalt nok var Ungarn en pådriver for demonteringen av «Jernteppet» mellom øst og vest, da de i mai 1989 rev ned sitt grensegjerde mot Østerrike. Nå er Ungarn det landet som har den kraftigste økningen av innvandere og asylsøkere, langt på vei som følge av den voldsomme strømmen av båtflyktninger over Middelhavet. Over 60.000 tok seg illegalt inn i landet i første halvår. Nabolandet Serbia prøver på sin side å bremse asylstrømmen­ gjennom tregere byråkrati.

Bulgaria-gjerde

Bulgaria er i gang med å reise et 16 mil langt gjerde på sin grense til Tyrkia, et av områdene som er brukt som smuglerrute for Den islamske stat (IS). Bulgaria, som er det fattigste medlemmet av EU, fullførte sist høst en seksjon på 30 kilometer­ av gjerdet, som primært skal hindre syriske flyktninger i å komme seg videre fra Tyrkia utenom de offisielle grenseovergangene.

Europa sliter også med gamle murer mellom katolikker og protestanter i Belfast og Derry, samt mellom den tyrkiske og greskkypriotiske delen av Kypros. Fiendskap mellom India og Pakistan har ført til lange grensegjerder, innvandring fra Mexico til USA er prøvd bremset med fysiske sperringer og massiv patruljering, mens Saudi-Arabia har prøvd å hermetisere grensen mot potensielle opprørere fra Jemen med massiv bygging av gjerder.

Marokko har grenser mot de inngjerdete, spanske enklavene Ceuta og Melilla. Landet har gjennom årene også bygget store sandmurer og andre barrierer mot det omstridte territoriet Vest-Sahara som kjemper for selvstendighet.

Syria-flukt

Utviklingen med flere grensesperringer er langt på vei drevet fram av Syria-krigen, samt av flere konflikter og humanitære kriser på det afrikanske kontinentet. Før helgen kom tall som viser at mer enn fire millioner­ syrere er drevet på flukt ut av landet, mens 7,6 millioner­ er på flukt inne i eget land.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Det har for lengst ført til at land som Jordan, Libanon og Tyrkia – som til sammen har mottatt rundt 3,7 millioner syriske­ flyktninger – har strammet inn mulighetene­ for å komme over grensen. Vesle Libanon, på størrelse med Rogaland fylke, har alene tatt imot 1,2 millioner syriske­ flyktninger, mens Tyrkia har mottatt 1,8 millioner.

Mange av disse syrerne lever­ under trøstesløse forhold og prøver å komme seg videre mot Europa­, blant annet gjennom Bulgaria og Ungarn som begge bygger grensegjerder.

Rik og fattig

Fysiske barrierer bygges også mellom nabolag og for å sikre rike eiendomsbesittere mot inntrengere. I Rio de Janeiro i Brasil strenges fattige slumbeboere ute fra velstående forsteder, og i mange byer rundt om i verden prøver de rike å skjerme velstanden bak murer og vakthold.

Forleden advarte borgermester Parks Tau i Sør-Afrikas største by Johannesburg mot å beskytte­ seg selv bak høye murer­ i forstedene. Det kan øke faren fordi naboene ikke ser om noen er i fare. Tau mener det er bedre­ at lokalbefolkning, politikere og politi samarbeider tettere om sikkerheten. Dessuten, mener han, vil oppgradering av byområder og parker virke forebyggende mot kriminalitet.

[ LES ALLE VÅRE SAKER OM FLYKTNINGKRISEN HER ]