– Jeg kan bekrefte at regjeringen neste år ønsker å ta imot 3.000 kvoteflyktninger, og det er et rekordhøyt tall. Det er tre ganger mer enn de rødgrønne tok imot. Og jeg mener det skulle bare mangle når vi er i en situasjon i verden der det er flere flyktninger på flukt enn noen gang, og da må Norge også ta det ansvaret, sier barne- og familieminister og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad til TV 2.

3.000 kvoteflyktninger samsvarer med Granavolden-plattformen i januar 2019, der Frp, Høyre, Venstre og KrF var enige om å videreføre antallet kvoteflyktninger på 3.000. Frp mente imidlertid at de ikke lenger var bundet av avtalen etter å ha gått ut av regjering i januar i år, og på partiets landsstyremøte i september kom de med krav om å kutte antallet kvoteflyktninger til et minimum.

Kamp om tall på blå side

I mai sa Høyres stortingsrepresentant Stefan Heggelund at Norge bare bør ta i mot 1.000 kvoteflyktninger årleg. Fem dagar senare meldte innvandringspolitisk talsmann Ove Trellevik at Høyre bør gå til valg på null kvoteflyktninger.

I august var Frps innvandringspolitiske talsmann, Jon Engen-Helgheim like tydelig: Ingen kvoteflyktninger til Norge i «uoverskuelig fremtid». På landsstyremøtet i september vedtok Frp at tallet på kvoteflyktninger skal ned til «et minimum» neste år.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har tidligere kunngjort at han ikke kommer til å stille ultimatum om dagens kvotenivå under høstens budsjettforhandling, mens statsminister Erna Solberg (H) tidligere har lekket at Høyre foreslår 3.000 kvoteflyktningar – og har altså avvist omkamp med Frp.

Ap-leder Jonas Gahr Støre har vist til at partiet gjennom en «solidaritetspott» vil øke tallet kvoteflyktninger fra 3.000 årlig til 3.500, blant annet fordi det kommer få asylsøkere til Norge.

• LES MER:

• Slik plukkar Norge ut kvoteflyktningar
• Jo, Norge tar i mot de mest sårbare