Putin vil ta klima-ballen

– Dette er åpenbart knyttet til stormaktsspill. Russland prøver å fremstå som en aktør som tar ansvar for problemene andre ikke tar ansvar for, slik som klima, sier Oskar Njaa, fagrådgiver i Bellona.

Russland har lenge blitt ansett som en klimaversting blant FN-landene. Til tross for at de er verdens fjerde største utslippsnasjon, har de inntil videre vært svært lite villig til å kutte egne utslipp. De har også stukket kjepper i hjulene for internasjonalt klimasamarbeid.

Men nå kommer det flere tegn på at president Vladimir Putin er villig til å snu klima-skuta.

LES OGSÅ: Kina puster tungt. Det kan være godt nytt for det globale klimaet

Bellona: Putin posisjonerer seg

Njaa tolker bevegelsene som at Russland ønsker å ytterligere posisjonere seg i verdenspolitikken:

– Man kan nesten se det som en parallell til initiativet Russland har tatt i Syria. Russland tar tak i et problem der USA ikke makter å gjøre noe, og sier «det gjør vi», sier Njaa.

Han refererer til at USA med valget av Donald Trump som president er forventet å legge fra seg sin klimaleder-rolle.

LES OGSÅ: Europas populister truer klimafremdriften

Holdt klimatale før nyttår

Det har vært flere ulike bevegelser i Russlands tilnærming til klimaendringer de siste månedene, hvor de fleste har kommet på initiativ fra Putin selv:

• 2017 er blitt erklært «Miljøets år» (Year of the Ecology) av Putin.

• I en tale til sin rådgivende forsamling rett før nyttår understreket Putin alvorligheten av klima- og miljøproblemer og konsekvensene av ikke å handle.

• Han har også satt ned en arbeidsgruppe som skal se om det er mulig å endre loven som i dag stempler miljøorganisasjoner som utenlandske agenter.

I tillegg skal Russland, ifølge den russiske miljøvernministeren, i år bevilge mer enn fem milliarder dollar til diverse naturvernprosjekter. Også russisk næringsliv har vekket oppsikt i internasjonale medier med sine miljøplaner i det siste, blant annet den russiske mangemilliardæren Vladimir Potanins erklæring om drastisk å redusere utslippene av svevestøv og svoveldoksid fra sin gruvevirksomhet i Russlands mest forurensede by.

LES OGSÅ: Ban Ki-moon overlater en verre klode til etterfølgeren

Forsker: Her vil Putin blidgjøre

Også Elana Wilson Rowe, forsker på klimapolitikk og Russland ved Nupi (Norsk utenrikspolitisk institutt) mener dette handler om storpolitikk. Hun tror Putins klimasignaler kan være et forsøk på å blidgjøre andre stormakter.

– På tidspunkter der Russland har satt seg i dårlig lys i enkelte saker, prøver de noen ganger å fremstå greiere på andre politiske saksfelt. Å rette søkelyset mot miljø kan være en måte å fremstå som et vanlig, moderne land, sier Wilson Rowe.

I tillegg tror hun at Putin begynner å ta inn over seg at miljø- og klimaproblemene kan ha betydning for russisk økonomi. I talen som Putin holdt før nyttår refererte han selv til nettopp økonomien flere ganger.

LES OGSÅ: Kirkenes klimakamp har hatt effekt, ifølge evaluering

Tror det ikke før de får se det

I Bellona har de jobbet med miljøprosjekter i Russland i en årrekke og har mange samarbeidspartnere i landet. Fagrådgiver Njaa har sett Putin komme med miljøløfter før. Han vil derfor ikke tro på løftene før han ser resultater.

– Russland har enda til gode å ratifisere klimaavtalen fra Paris, som de har lovt lenge. Og den typen signaler som Putin kommer med nå passer dårlig med at Russland i praksis er helt avhengig av den fossile industrien for å få hjulene i økonomien til å gå rundt, sier han.

Samtidig tror han en tydeligere klimaretorikk fra Putin kan endre russere flest sitt syn klimaendringer. I dag er mange russere uvitende om klimaendringer, eller skeptiske til FNS internasjonale klimasamarbeid.

– Putins innrømmelse av at man har et problem kan bidra til å endre synet på klimaendringer i Russland, sier Njaa.