Protester og frykt når matpriser øker

Sist uke slo FNs matvareprogram WFP alarm om at ytterligere 130 millioner mennesker kan havne i akutt sult i koronakrisens kjølvann. Det vil bety en dobling av antallet som allerede fra før befinner seg i en slik kritisk situasjon, til 265 millioner.

WFP frykter en sultkrise som kan nå bibelske proporsjoner, med ekstreme dødstall. Særlig ille kan de bli i land som fra før er berørt av konflikt, økonomisk krise og klimaendringer, som Jemen, DR Kongo, Afghanistan, Sør-Sudan, Syria og Haiti.

Forverrer en allerede stor krise

Generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp fastslår at krisen allerede er et faktum. Han frykter en stor økning i humanitære behov i månedene som kommer. KN jobber i land der mange allerede er underernært og mangler nok mat, blant annet i Somalia, Sudan, Sør-Sudan og Malawi.

– Fire av ti barn på landsbygda i Malawi er underernært. Det samme gjelder to av tre barn i Darfur i Sudan, og i Sør-Sudan lider over halvparten av befolkningen av matmangel, påpeker Høybråten.

Han ser med stor bekymring på at matvareprisene nå har doblet seg i land som Sudan og Sør-Sudan. Samtidig har svært mange fattige mistet inntektene sine fordi nesten alt av uformell virksomhet er stengt.

Gateprotester mot dyrere mat

I flere land tyr folk til protester i gatene i desperasjon når de mister inntekter og maten øker i pris.

Ifølge FN gikk i fjor over 820 millioner mennesker sultne til sengs. 386 millioner barn lever i ekstrem fattigdom, og rundt ni millioner mennesker dør årlig av sult og sultrelaterte sykdommer. Når koronaepidemien nå kommer på toppen av tørke, klimaendringer og gresshoppeinvasjon i mange land, kan tallene bli enda mye verre.

Jan Thomas Odegard, daglig leder Utviklingsfondet, frykter at marginaliserte grupper av fattige som allerede har lav matsikkerhet, og småbønder som er svært utsatt for klimaendringer, under koronakrisen vil få mindre mat fordi de ikke får stelt i åkrene eller solgt det de produserer.

– Vi ser allerede at småbønder bli stoppet fra å gå til åkrene sine, og at mat råtner på rot. Med redusert tilgang blir maten dyrere, og mange fattige har ikke råd til å kjøpe det de trenger, sier han.

FN: Det trengs 1.000 mrd. kroner

FNs nødhjelpskontor anslår at det trengs 1.000 milliarder kroner til verdens fattigste for å avverge en humanitær katastrofe i kjølvannet av koronatiltakene. Det utgjør 1 prosent av tilskuddene verdens 20 rikeste land har satt av for å bistå den globale økonomien gjennom koronakrisen.

Det er tatt flere internasjonale initiativ for å møte en truende global «fattigdomspandemi». Ifølge eksperter er verdens matvaresystemer i dag i en langt bedre tilstand enn under finanskrisen i 2008–2009. Samtidig som alle rammes av nedstengning og sterkt redusert aktivitet, kan historisk lave oljepriser være en fordel for mange utviklingsland.

Donorer trapper opp støtte

Dagfinn Høybråten påpeker at mange donorer nå trapper opp støtten, blant andre Norge, og at det er godt samarbeid mellom ulike aktører. Samtidig vil FN stille med fly og utstyr.

– Det som mangler er økt finansiering. Dessuten er det et økende problem at reiserestriksjoner og begrenset bevegelsesfrihet hemmer hjelpeinnsatsen. Humanitære korridorer må på plass i de mest sårbare områdene, både mellom land og innad i land. Dette haster, understreker Høybråten.

Advarer mot bistandskutt

Jan Thomas Odegard i Utviklingsfondet understreker at selv om mange rike land nå har mer enn nok med egne utfordringer, så må ikke økt koronahjelp til verdens fattigste føre til nedskjæringer av «ordinær» bistand og innsats for å bekjempe sult og fattigdom.

Issmael Shebal ved Utviklingsfondets landkontor i Somalia rapporterer at svake myndigheter, sivile konflikter og manglende logistikk, nettverk og infrastruktur, gjør at folkets basisbehov ikke blir dekket. Og land som vanligvis stiller opp for Somalia, er nå fordypet i egne problemer.

Mindre penger å sende hjem

– I Nepal vender mange migranter nå hjem med små utsikter til arbeid, etter å ha mistet jobben i sine koronarammede arbeidsland. Pengeoverføringer fra fremmedarbeidere vil nå bli betydelig redusert, penger som utgjør en betydelig andel av mange fattige familiers inntektsgrunnlag, sier Odegard.

Ifølge beregninger fra Verdensbanken, kan slike pengeforsendelser fra utlandet gå ned med 20 prosent som følge av koronakrisen, eller nesten 110 milliarder dollar. En slik nedgang tilsvarer alene over 70 prosent av OECD-landenes samlede bistand i 2019.

Roser FN og andre aktører

Generalsekretær Kristine Storesletten Sødal i Strømmestiftelsen er særlig bekymret for utviklingen i samarbeidsland der matusikkerhet allerede var en utfordring før koronakrisen inntraff, som Burkina Faso og Bangladesh.

– FN og andre store, internasjonale aktører har likevel vært tidlig ute med både kortsiktige og langsiktige krisepakker, sier Sødal.

I 55 undersøkte land var 135 millioner mennesker rammet av akutt matmangel i fjor. Mer en halvparten av disse (73 millioner) er på det afrikanske kontinentet. Deretter følger Midtøsten og Asia (43 millioner). Nå frykter altså FN at dette tallet kan bli nær doblet.

LES MER:

[ Frykter «tsunami» med matmangel ]

[ Norsk bistandsrekord ]

[ Klimaendringer forverrer krisen ]

---

Matmangel

• I disse landene og regionene var flest mennesker rammet av akutt matvareusikkerhet (fase 3) i 2019.
• 1. Jemen: 15,9 millioner
• 2. DR Kongo: 15,6 millioner
• 3. Afghanistan: 11,3 mill.
• 4. Venezuela: 9,3 millioner
• 5. Etiopia: 8 millioner
• 6. Sør-Sudan: 7 millioner
• 7. Syria: 6,6 millioner
• 8. Sudan: 5,9 millioner
• 9. Nord-Nigeria: 5 mill.
• 10. Haiti: 3,7 millioner

---