Professor: – Stort nederlag for Norge hvis Amazonasfondet legges ned

– Dersom Amazonasfondet blir lagt ned, vil det være et kjempetilbakeslag for den norske regnskogsatsingen. Dette har vært et svært viktig satsingsområde for Norge, sier Arild Angelsen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet til NTB.

Etter et møte onsdag sa både Norges ambassadør i Brasil Nils Martin Gunneng og Brasils miljøminister Richardo Salles til brasilianske medier at Amazonasfondet kan bli lagt ned. Årsaken er en uenighet mellom brasilianske myndigheter og Norge og Tyskland, som finansierer fondet, om styringen av fondet.

Ifølge den brasilianske avisen Folha São Paulo vil Salles blant annet redusere styringskomiteen fra 23 til 7 medlemmer og øke de brasilianske myndighetenes innflytelse i komiteen.

Økt avskoging med Bolsonaro

Brasils nye president Jair Bolsonaro, som er uttalt klimaskeptiker, har siden han overtok makten ved årsskiftet opphevet eller lempet på flere tiltak som skal beskytte verdens største regnskog. Onsdag skrev Reuters at avskogingen av Amazonas i Brasil i juni i år var 88 prosent høyere enn i samme måned i fjor. Totalt ble 920 kvadratkilometer med regnskog borte i juni.

LES OGSÅ: Rosar urfolk som regnskog-garantistar

Angelsen mener uenigheten om styringen av fondet bunner i at Bolsonaros regjering ønsker en annen retning for regnskogen.

– De har ikke regnskogvern som en hovedprioritet, men ønsker heller å bruke regnskogen til å utvikle landsbygda og satse på jordbruk.

Regnskogfondets generalsekretær Øyvind Eggen sier til Bistandsaktuelt at en nedlegging av fondet langt fra er det mest sannsynlige scenarioet.

– Blant annet fordi delstatsmyndigheter i Amazonas har stor nytte av fondet, og fordi det finnes mye støtte til skogbevaring i Brasil over hele linjen, fra kongressen til ulike pressgrupper. Jeg tror rett og slett det vil ha en for høy politisk pris å avvikle fondet. Men det er altså ikke utenkelig, for dette har ligget der og ulmet lenge, sier Eggen.

– Politikken vinner krigen

Avskogingen av Amazonas i Brasil har falt kraftig siden toppåret i 2004, og fortsatte å falle de første årene etter at Amazonasfondet ble opprettet i 2008. Siden 2012 har imidlertid avskogingen økt igjen.

Norge har så langt bidratt med 8,3 milliarder kroner til Amazonasfondet, og gir et årlig beløp basert på et prinsipp om mer penger, jo lavere avskogingen har vært. Den økte avskogingen kan dermed bety at utbetalingene de kommende årene, vil bli svært lave.

LES OGSÅ: Livsfarleg å vere aktivist - 321 myrda

I mai sa miljøminister Richardo Salles at det likevel ikke er noe som tyder på at Amazonasfondet har bidratt til å minske avskogingen.

– Han har et poeng i at den store reduksjonen som startet etter 2004 var før fondets tid, sier Angelsen, og fortsetter:

– Jeg mener at fondet har hatt en positiv effekt, men at nasjonal politikk er avgjørende. I perioden avskogingen har tatt seg opp, har de hatt myndigheter som er mindre opptatt av skogvern. Man kan man si at prosjekter, slik som de som blir støttet av fondet, kan vinne slag, men at det er politikken som vinner krigen.

(©NTB)