Prest går inn for barnevelsignelse

For noen år siden var barnevelsignelse like uvanlig i Den norske kirke som barnedåp i en baptist- eller pinsevennforsamling. Da venninnen til prest Gyrid Gunnes ba om råd, fordi hun ønsket barnedåp, mens mannen var imot dåp, ble løsningen å utføre en kirkelig barnevelsignelse. Med utgangspunkt i den bibelske teksten om Jesus og barna, så Gunnes ingen grunn til å spørre noen om det var greit.

– Det er en brytningstid i synet på dåp for tiden. En barnevelsignelse ser jeg på som en naturlig del av ordinasjonen: en ren forbønnshandling. Selv om det ikke er en tradisjonell dåp, så er en slik velsignelse med på å gi barnet en tilhørighet til kirken. Det må ikke være slik at Den norske kirke sier dåp eller ingenting, sier Gunnes.

Guds kjærlighet

Et mindretall av vennekretsen til faren til barnet hun barnevelsignet, er medlemmer i kirken. Derfor har de heller ikke døpt barna sine. For Gunnes og hennes mann har det imidlertid vært naturlig å døpe barna.

– Vi ber regelmessig bordbønn og kveldsbønn sammen. Det er viktig for oss – også som en konsekvens av dåpshandlingen. Jeg tror en velsignelseshandling kan gi en lignende effekt. Den understreker at det har skjedd noe nytt og viktig i foreldrenes liv. Nå kan de ta med seg denne erfaringen inn for Guds åsyn, og fortolke den i lys av kirkens og teologiens arv.

At det lille barnet hun nettopp velsignet ikke automatisk ble medlem av kirken, slik tilfellet ville vært i en tradisjonell dåp, synes hun er et dilemma.

– Vi har uansett et mandat til å be for mennesker som vi ønsker velkommen i kirken.

Henvendt til det lille barnet hun velsignet, sa hun: «Jeg velsigner deg i navnet til den treenige Gud: Gud vår skaper, Jesus Kristus vår frigjører og Den hellige Ånd vår livgiver.» Litt ut i ritualet sa hun også: «Gud, du som trosset samtidens sosiale forventinger og tok barna på fanget ditt.»

– Hvor viktig er barnedåpen for Den norske kirke?

– Den uttrykker lutherdommens kjerne. Dåpen er en gave, og dåpshandlingen er et uttrykk for det. Jeg er en tilhenger av barnedåp, og har døpt en rekke barn.

LES MER: Pinsemenighet blir «IMI-kirke»

Drop in-dåp

Gunnes sier hun er svært positiv til drop in-dåp. Menigheter og prester som legger til rette for dette, mener hun gjør en viktig jobb. Hun synes at denne dåpsmuligheten burde utvides, og kobles opp mot gudstjenester som er omgitt med prestisje og mange ressurser.

– Kanskje burde alle domkirkene tilby drop in-dåp på midnattsmessene påskenatt? spør hun.

Samtidig har hun inntrykk av at mange i dag både lurer på hva dåp egentlig er for noe.

– Hva sier du til de som spør deg?

– At dåp uttrykker Guds kjærlighet, uten at det av den grunn skjer noen endring i barnets forhold til Gud.

Gyrid Gunnes minner om at det ikke er så veldig lenge siden kirken nektet folk å døpe barna sine av samlivsgrunner.

– Vi må fortelle dem at situasjonen er en annen i dag.

LES MER: Prest: – Å velge ikke å døpe barna, er et like viktig valg som å døpe dem