Nyheter

Prest 
føler seg degradert 
av UNE

– Mens legen nærmest pasienten uttaler seg om tilregnelighet, er det omvendt i konvertittsaker, kritiserer prest.

Oppdatert 19.09. klokka 14:40.

– Det er helt urealistisk at noen i Oslo skal kunne avgjøre om konverteringen er ekte på egenhånd. En som står ham nær må vurdere hans kristne trosliv, sier Beate Lupton til Vårt Land.

Vikarpresten i Vadsø kirke er en sentral støttespiller for en afghansk asylsøker som hevder å ha konvertert til kristendommen.

Prest opprørt over UNE

Nå har han fått endelig avslag i Utlendingsnemnda (UNE). Etter planen skal han sendes ut mandag kveld. Ifølge Lupton arbeider nå advokaten for å få utsendelsen utsatt.

NRK Finnmark omtalte saken først.

Lupton er opprørt over at UNE ikke har tillagt henne større vekt som vitne om asylsøkerens tro.

– Jeg var lege i 40 år før jeg ble prest. Legen som står pasienten nærmest gir uttalelser om for eksempel tilregnelighet, ikke Helsedirektoratet. Når UNE skal uttale seg om hvorvidt han er troende, blir det prinsippet snudd helt på hodet, sier presten.

LES MER: Listhaug og KrF enige om konvertitter

Politisk bakteppe

Uttalelsen har et bestemt politisk bakteppe:

I mai i år ble KrF og regjeringen enige om hvordan konvertitter som søker asyl skal behandles. Resultatet var et sett punkter.

De bar bud om tettere samarbeid mellom trossamfunn og utlendingsmyndigheter, og at sistnevnte i større grad skulle hente kompetanse fra førstnevnte.

Justisdepartementet skulle dessuten lage en instruks til UNE om at det i større grad skal tillates at søkeren fører vitne når det avholdes nemndmøte for å avgjøre troverdigheten av konvertittens indre overbevisning.

LES MER: Retten dømmer uten gode nok konvertitt-fakta

Føler seg «degradert»

Luptons opplevelse som prest på gulvet er ganske annerledes.

– Jeg har blitt forsøkt degradert, sier hun.

Vårt Land har fått tilgang til UNEs vedtak. Lupton vurderes som «lite objektiv i vurderingen av om konverteringen er reell», på grunn av «hennes rolle i klagerens liv».

UNE viser til at hun har fullmakt til å opptre på vegne av klageren, i tillegg til at hun uttaler seg om konverteringen.

Det vises til at forholdet til asylsøkeren er nært, siden hun kjenner språk og kultur. I tillegg skal han ifølge UNE ha jobbet for Luptons kompetanse AS, der presten er styremedlem og aksjonær. Ifølge Lupton er firmaet knøttlite og afghaneren har kun jobbet noen timer der.

UNE mener skussmål fra menigheten heller ikke kan være avgjørende, siden den ikke vil kjenne hele saken.

LES MER: Ber prester sjekke asylsøkernes tro

Biskop undrende til UNE

Ifølge NRK Finnmark viser UNE i vedtaket til en formulering «fra FNs høykommissær» der det står:

«En person som har konvertert fra islam har tre dager på seg til å tilbaketrekke sin overbevisning eller møte døden ved steining, bli fratatt eiendom og få ekteskapet annullert».

Det får Olav Øygarden til å stusse. Biskopen i Nord-Hålogaland bispedømme er på reise i Russland, men har blitt orientert om saken.

– Dersom avslaget uttrykker at det ikke er noe problem å reise hjem, for han kan bare konvertere tilbake til islam, så stiller jeg meg veldig undrende til om de skjønner hva det vil si å konvertere, sier biskopen til Vårt Land.

En sentral årsak til vårens avtale mellom KrF og regjeringen, er en sterk bekymring i KrF om utlendingsmyndighetenes kunnskap om konvertitter.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ønsker å styrke saksbehandlingen

Biskopen har forståelse for at Lupton reagerer på at hun ikke tillegges større vekt av UNE.

– Det var nytt for meg. Jeg skjønner at utlendingsmyndighetene må være kritiske, men har veldig sansen for måten hun resonnerer på. Om man uten videre skal mistro kontaktpersonen i kirken, blir det en umulig situasjon, sier Øygard.

Verken UNE eller Kristelig Folkeparti hadde anledning til å kommentere saken på søndag.

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Vidar Brein-Karlsen (Frp), skriver i en e-post at regjeringen ønsker å styrke saksbehandlingen i slike saker og å nyttiggjøre seg kompetansen i trossamfunnene. Han viser til formuleringer fra punktene som ble lagt fram i mai.

LES MER: Slik skal UNE bli bedre på kristne konvertitter

Utlendingsmyndighetene må vurdere helheten

– Det vil imidlertid fortsatt være utlendingsmyndighetene som må vurdere troverdigheten i hver enkelt sak basert på alle tilgjengelige opplysninger, sier statssekretæren.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter