Prekestolene tømmes for prester – men kirken har en plan

– Jeg pleier å si at vi kan være sikker på at hver fjerde prest er borte om ti år, sier leder i presteforeningen, Martin Enstad.

Ferske 2015-tall fra Kirkerådet, viser at den store mangelen på prester vil vedvare i årene som kommer.

29 prostent av presteskapet i kirken er i dag over 60 år. Senest innen 2025 vil alle disse være pensjonert. Det betyr at 374 prester forsvinner ut av et jobbmarked som allerede sliter med mangel på rekruttering og arbeideidstakere.

Samtidig er 30 prosent av presteskapet mellom 50 og 59 år. En stor andel i denne gruppen vil også gå av med pensjon i løpet av de neste 10 årene.

– De fleste steder er det blir mer og mer utfordrende å rekruttere nye prester. Søkerlistene er rett og slett blitt kortere, forteller Enstad.

LES MER: Teologi i nord er reddet

Ungt organisasjonsliv

Direktør i kirkerådet, Jens-Petter Johnsen, påpeker at kirken har vært heldig med det høye antallet prester de siste 30 årene.

– De 374 prestene som i dag er over 60 år ble rekruttert inn på 70 tallet gjennom et stort og omfattende ungdomsarbeid. Jesusvekkelsen var en viktig faktor og medvirket til at mange ønsket å utdanne seg til prest, noe kirken har hatt glede av helt siden den gang.

Han tror at kirken igjen må rette rekrutteringsarbeidet inn mot de kristne ungdomsorganisasjonene hvis den skal klare å øke antallet prester i Norge.

– Vi ser at 90 prosent av dem som i dag begynner på teologistudiene har tilknytning til et kristent ungdomsmiljø. Det betyr at det er disse miljøene vi må sette inn støtet mot for å øke rekrutteringen. Det er en stor utfordring å fylle de stillingene som nå blir ledig, og vi er avhengig av å samarbeide med de ulike organisasjonene og institusjonene som har tilknytning til kirkelig utdanning.

LES MER: Tre av ti prester er kvinner

Lønn og vilkår

Martin Enstad er enig i at god kontakt med de kristne ungdomsmiljøene er avgjørende for fremtidig rekruttering. Samtidig påpeker han at prestenes arbeidsvilkår og lønn også utgjør en faktor.

– Lønnsstigningen har ikke vært bra nok. Spesielt ikke for dem som har vært lenge i jobben. Belønningen for erfaring er for lav.

I tillegg til prestene som går av med pensjon er det flere teologer som velger å arbeide som noe annet enn menighetsprest. Enstad mener at kirken er avhengig av å rekruttere tilbake disse. Da kan lønn være en avgjørende faktor.

– Jeg tror ikke at lønn er en hovedmotivasjon for dem som søker seg inn på teologistudiet, men lønn og arbeidsvilkår kan nok være viktigere faktorer i for dem som vurderer å returnere til prestetjenesten.

Enstad tror dessuten at det nye organisasjonskartet for kirken også kan komme til å spille inn på antallet prester i landet.

– Mange følger debatten om hvordan kirken skal struktureres i fremtiden. Jeg er trygg på at de fleste norske prester vil oppleve det som negativt å bli ansatt i de kirkelige fellesrådene, fremfor bispedømmene. Det handler om at de ønsker å være ansatt i en institusjon som oppleves som en trygg arbeidsgiver.

LES MER: Hvordan blir man teolog?

Agder og Telemark

– Dette er bekymringsfullt, sier Bjarne Nordheim, personalsjef i Agder og Telemark bispedømme.

De har den høyeste andelen av prester over 60 år. Den ligger på hele 34 prosent.

– Vi må være realistiske og forberede oss på at mange stillinger kan bli stående ubesatt, sier han.

Han understreker at bispedømmet er opptatt av en god seniorpolitikk for at de eldre prestene kan stå lenge i jobben. Samtidig tror også han at flere tiltak må rettes mot ungdom.

– Vi må tenke langsiktig. Agder og Telemark ønsker at vi skal ha et ungdommens år i kirken. Det er for at ungdom skal finne en plass her, og frukten vi håper å høste er jo nettopp at flere skal søke prestetjeneste.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter