Den katolske kirke i Polen er mer splittet i sin holdning til Lov og rettferdighetspartiet enn det vestlige medier ofte fremstiller det som, mener Ewa Bivand.

Hun er opprinnelig fra Polen, og er menighetsrådsleder i St. Paul menighet i Den katolske kirke i Bergen.

– Selv om noen biskoper og prester støtter PiS, er det langt i fra alle. I spørsmål som nei til abort, kunstig befruktning og likekjønnet ekteskap står kirken fast, både presteskapet og lekfolk, og det sammenfaller i noen grad med PiS' politikk på disse områdene. Men når det kommer til hvordan man skiller mellom religion og politikk - hva skal staten skal bestemme eller forby – representerer biskopene forskjellige tendenser, sier Bivand.

Lov og rettferdighetspartiet (PiS) vant forrige søndag parlamentsvalget i Polen med 44 prosent av stemmene. Dermed blir det fire nye år med regjeringsmakt for det nasjonalkonservative partiet, som er sterkt innvandringskritisk og fremhever polsk tradisjon og den klassiske kjernefamilien som viktige verdier.

Én avgjørende årsak til valgseieren er støtten fra Den katolske kirke, mener valgforskere.

LES MER: Lovforslag i Polen: Frykter at lærerne må gå i fengsel for å fortelle barna om sex

Kirken splittet

Men Den katolske kirke i Polen er likevel ikke samlet i sin støtte til PiS. I årene som er gått siden partiet kom til makten i 2015 har flere prominente personer i kirken flere ganger rettet kritikk mot PiS.

Lederen i Den katolske kirke i Polen, kalt primas, erkebiskop Wojciech Polak, har vært særlig tydelig i sin kritikk. Under en preken i 2017 uttalte han at polske politikere må vise respekt for hverandre, og for grunnloven. Erkebiskopen formante politikerne om å arbeide for fellesskapets interesser, ikke bare egne interesser, og om at reformer må skje gjennom dialog. Det skriver det svenske katolske tidsskriftet Signum.

Videre pekte erkebiskopen på flyktninger og migranters vanskelige levevilkår i Polen og i Europa. Han henviste også til pave Johannes Paul IIs ord om at Europa må bygges som et felles hjem, som er fundert på solidaritet og gjensidig forståelse.

LES MER: For katolske Jan er kristne verdier og abort viktigst. Han skal stemme ytre høyre i søndagens valg

Mer komplisert

Ewa Bivand mener PiS' strategi for å tiltrekke katolske velgere er kynisk. Hun peker på at mange av topplederne i partiet faktisk ikke er særlig religiøse.

– PiS er tydelige i alle stridsspørsmålene om familie og etikk. Og de sier høyt at de er imot den liberale agenda. Mange prester og biskoper i Polen er nok redde for å treffe den moderne verden, og redde for å gå i dialog med den. Men det finnes altså noen biskoper som er mer åpne for å gå i dialog med dem de er uenige med. 

Og det er ikke bare biskopene som er splittet i sitt syn på PiS, forteller Bivand. Også lekfolket er delt.

– Man må ikke glemme at katolikker i Polen stemmer på alle partier. Katolikker i de store byene er mer kritiske til PiS enn katolikkene på landsbygda. Og kvinner er mer kritiske til PiS' konservative familiepolitikk enn menn. 

REPORTASJE: Da han opplevde antisemittisme på kroppen skjønte den polske professoren at det var viktig at han var jøde

Stort sett enige

Jørn Holm-Hansen er forsker ved OsloMet. EUs østlige medlemsland er ett av hans spesialfelt. Han mener Den katolske kirke i det store og hele er på linje med PiS, selv om enkelte biskoper kritiserer deler av partiets politikk.

– Så lenge de ikke går sterkere ut mot politikken til PiS på konkrete punkter, bidrar de snarere til å bygge opp om PiS. PiS er en bred nasjonalkonservativ og populistisk allianse, der også mer moderate elementer inngår. Massevis av meningsmålinger viser at polakker flest slett ikke deler PiS sine synspunkter på abort, likestilling, homoseksualitet og så videre. Det gjelder også svært mange av PiS sine egne velgere. De stemmer på PiS fordi de andre partiene har vært så dårlige på velferd og sosial rettferdighet, sier han.

Holm-Hansen mener at PiS og store deler av presteskapet i Den katolske kirke er enige i grunnleggende spørsmål rundt individ, familie og nasjon.

– Både PiS og kirken ser på Polen som et mulig bolverk mot det de ser på som den sedelige og kulturelle utglidningen i det øvrige Europa. De synes individualismen har gått for langt, og mener at folk først og fremst skal inngå i fellesskap, men da felleskap de ikke har valgt selv, slik som slekt og nasjon. Der står kristendommen sentralt, sier han.

LES MER: Den polske Nobelprisvinneren i litteratur leverer en roman der naturen får sin hevn over menneskene i en intelligent og velskrevet kritikk av det moderne Vesten

Kirka holdt en «råk åpen» før 1989

Den katolske kirke ble lenge ansett som en demokratisk stemme i det kommunistiske Polen. Holm-Hansen sier imidlertid at det var sterk rivalisering mellom autoritære og demokratiske krefter også på 1980- og 90-tallet.

– Hverken Den katolske kirke eller den politiske opposisjonen i Polen før 1989 var så entydig demokratiske som mange av oss likte å tro. Det var en del ønsketenkning der.

Han sier at kirka spilte en viktig rolle i kommunisttida i å «holde en råk åpen» for annerledestenkende.

– Det ble tenkt mye om demokrati, toleranse og åpenhet på den tida, og viste at det gikk an å tenke annerledes enn det partiet sa folk skulle tenke. De holdt også vingene sine over mange opposisjonelle, og fungerte som en slags beskytter for dem, sier Holm-Hansen.

Han mener kirkas «sanne ansikt kom mer tydelig fram etter 1989», og det halvfrie valget i Polen etter murens fall. Blant annet at kirka gikk imot framtredende opposisjonsfolk som stilte til valget.