Politisk spurt for tydelig kirkeskille

– Lovendringene er en historisk milepæl i en mangeårig og skrittvis prosess, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

I går formiddag passerte forslaget om endringer i kirkeloven statsråd. Den norske kirke skal etableres som eget rettssubjekt.

Blant hovedpunktene er at det blir slutt på at prester, proster og biskoper skal være statsansatt. Dessuten skal Den norske kirke selv fordele midlene til kirkelige formål – etter å ha fått en rammebevilgning fra staten.

Det nye steget i frakoblingen av Den norske kirke fra staten skal tre i kraft alt fra neste år. Stortinget har ikke mer enn «tiden og veien» med å få klarert endringene før Kirkemøtet skal si sitt rett etter påske.

[ HER ER den nye kirkeloven. ]

Politisk hurtigprosess.

– Vi vil arbeide med vårt syn på innholdet i proposisjonen i neste uke. Aps mål er å bidra til et forlik, sier kirketalskvinne Tone Merete Sønsterud.

– Vi ser positivt på den prosessen som nå kommer, og skal bidra til at endringer kommer på plass, sier Anne Tingelstad Wøien i Senterpartiet.

Nettopp Sp har bremset mest i arbeidet for et skille mellom stat og kirke. Og Wøien er fortsatt avventende til hvordan staten sikrer finansieringen av en fri og grunnlovsfestet folkekirke.

LES OGSÅ: Nervøst i kirkelige kulisser før historisk lov

Pengesekken

Det ferske lovforslaget legger opp til at Den norske kirke fra 1.1.2017 vil bli finansiert gjennom et såkalt rammetilskudd over statsbudsjettet: Støttekronene kommer i én pott, som kirken må fordele selv.

– Kan Den norske kirke være sikret at finansieringen blir den samme?

– Ja, poenget er at kirken nå vil få et rammetilskudd. Men dette må nødvendigvis bli behandlet som i dag gjennom statsbudsjettet. Spørsmål omkring pensjon og egenkapital er noe vi kommer tilbake til, svarer Helleland.

– Kommer kronene automatisk, eller må kirken selv sende inn begrunnet søknad?

– Også dette må vi komme tilbake til. Stortinget har nettopp bedt om en gjennomgang av finansieringen av tros- og livssynssektoren, forklarer statsråden.

LES OGSÅ: Listhaug: Kirken har det privilegiet at den kan neglisjere konsekvensene

Medlemsavgift?

Spørsmålet om en eventuell medlemsavgift eller livssynsavgift er ikke behandlet i proposisjonen.

– Det har ikke vært naturlig å gå inn på denne tematikken nå. Også dette blir en del av den gjennomgangen av finansieringen på tros- og livssynsområdet, forklarer ministeren med kirke- og livssynsansvaret.

Hun poengterer at det ferdige lovutkastet i stor grad følger forslagene som ble fremmet i høringsnotatet fra september 2014.

– Egentlig er det snakk om kosmetiske endringer fra regjeringen, sier Helleland.

Budsjettsøknad

Det var også konklusjonen i det kirkelige apparatet noen timer etter at forvaltningsreformen hadde passert statsråd i går. Direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen, var tilfreds og lettet over å unngå overraskelser av noe slag.

– Regjeringens forslag ser dessuten ut til å være i samsvar med ønskene fra en samstemt kirke, sier han til Vårt Land.

I høringsnotatet fra september 2014 het det at «er at statens bevilgninger til prestetjenesten og kirkens nasjonale og regionale organer skal opprettholdes på samme nivå som i dag».

LES OGSÅ: Helleland skal snekre livssyn - henter Stålsett opp av skuffen

Pengethriller

Om statens økonomiske ansvar heter det i lovutkastet at «etter budsjettsøknad fra Kirkemøtet gir staten tilskudd til prestetjenesten og kirkens virksomhet regionalt og nasjonalt».

Kirkeråds-direktøren velger å tolke dette som en «normal formulering» – og ikke som et signal om at kirken selv må søke om bevilgningene.

– Det nye lovforslaget sier lite om finansieringen av kirken, påpeker Johnsen og nevner det som kan bli en pengethriller for Den norske kirke:

– Høstens statsbudsjett er viktig, fordi det kan være bestemmende for nivå og basis på bevilgningene fremover.

– Altså det viktigste budsjettet for kirken «på år og dag»?

– Det kan man godt si, svarer Johnsen.

Trosopplæring

Noen av høringsinstansene ville at de store bevilgningene til trosopplæringsreformen skulle holdes utenfor den nye rammebevilgningen til kirken. Men Kulturdepartementet ville inkludere dem i kirkens egen pengesekk.

– Regjeringens forslag innebærer ingen omtale av statens økonomiske forpliktelse for trosopplæring, og de vil at tilskuddet skal inngå i et samlet rammetilskudd. Vi mener det er grunn til å diskutere ulike utslag av at alle statlige bevilgninger inngår i en samlet ramme, uttaler Frank Grimstad, administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

LES OGSÅ: Regjeringen satser på nytt kirkeforlik

Hele landet

I forslaget fastslår regjeringen at det fortsatt skal være prest i hvert sokn, prost i hvert prosti og biskop i hvert bispedømme.

– Det er jeg svært glad for å lese, sier Sps kirketalskvinne Anne Tingelstad Wøien.

Wøien føler det ennå mangler økonomiske garantier for dette, men det kan gi et slags gjennomslag for parolen om en «kirke for hele landet». Kulturministeren kommenterer tematikken slik:

– Kirken skal ha status som folkekirke i uoverskuelig fremtid, sier Linda Hofstad Helleland.

LES OGSÅ: Her er den nye kirkeloven.