Politikerhatet vil øke

– Det er alltid sånn at kvinnelige politikere møter mer hat enn mannlige politikere, sier statsminister Erna Solberg.

Hun tror det er en lavere terskel for å gå til verbalt angrep på kvinner med makt.

– Det er mange menn som hater. Noen menn har rett og slett problemer med å forholde seg til kvinner med makt.

– Er dette et mannsproblem?

– Akkurat dét tror jeg først og fremst er et mannsproblem. Det er et problem for de mennene som har en utfordring med å se at kvinner har makt, sier hun og understreker at også kvinner tar ut aggresjon mot kvinner.

LES MER: Slår ring om norske verdier

Trusselvurdering

Tidligere i år la Politiets sikkerhetstjeneste (PST) frem sin trusselvurdering for 2016.

Der viser de til at «forekomsten av trusler og uønsket oppmerksomhet mot myndighetspersoner har vært relativt stabil. Fra høsten 2015 har det imidlertid blitt registrert en økende hatretorikk på nett mot flere myndighetspersoner», og de anslår at den vil øke utover 2016.

Innholdet i ytringene er i hovedsak knyttet til samfunnsmessige og politiske utfordringer knyttet til antall asylsøkere som kommer til Norge.

LES MER: Orker ikke anmelde hatytringer

Delte meninger

– Jeg har opplevd et veldig akselererende hat gjerne knyttet til to ting: innvandring og EU/EØS/Schengen. For å være helt ærlig er meldingene mer hatske når det kommer til det siste.

Hun forteller at det for henne var en bratt læringskurve da hun i 2001 ble kommunalminister i Bondevik II-regjeringen.

– Jeg husker at jeg satte rekord i antall debattanter på et nettmøte i VG. Det var en god porsjon som mente jeg solgte landet til innvandrerne, og en god porsjon som mente jeg var for streng.

Førstelinje

Hun mener mange lar seg engasjer av saker som ligger nært hjertet.

– Folk har et følelsesmessig register. Dersom man ser en politiker mene noe om et felt som de selv har sterke meninger om, og er uenige med, har de ikke filteret på med hensyn til hva de skriver. Man bør ikke trekke seg tilbake av dette, men man må tørre å stå i debatten.

Samtidig understreker Solberg at mange andre yrkesgrupper opplever mer hets enn politikere.

– Som politikere må vi vite at det er tøffere å stå i førstelinjen. Det er tøffere å jobbe med barnevernssaker og sosialhjelp i kommunene enn det er å være politiker i Norge.

LES MER: Solberg maner til hat-bekjempelse

Offerrolle

– Det er vanskelig å konkretisere politikerforakt i konteksten av utrivelige ytringer, for vi har ikke noe god forskning på området. Dette er subjektive opplevelser fra politikeres side, sier Asle Toje, politisk forsker og kommentator.

Han utelukker ikke at enkelte politikere bruker egne opplevelser til egen vinning.

– Noen har en fordel av å innta en offerrolle og vi ser at enkelte går oftere ut i media og snakker om disse tingene enn andre.

Internett

Toje mener sosiale medier er blitt en area for hatytringer og trusler.

– Der er det lett å glemme at det er ekte mennesker man ytrer seg om. Folkeskikken er ikke blitt tatt med inn på denne arenaen, og det gjør noe med hardheten i innholdet.

Han mener det er relevant å spørre seg hvor tykkhudede norske politikere er.

– Jeg tror ikke dette kommer til å endre seg. De som ønsker å være i offentligheten må ha tykk hud. På samme måte som vinter krever tykke klær, så krever offentlig ordskifte tykk hud.

LES MER: Mange opplever hets

Robusthet

Det er statsminister Solberg enig i.

– Jeg tror man må være forberedt på at dersom man stikker hodet frem, så får du både negative og hyggelige tilbakemeldinger. Særlig unge er utsatt.

Hun mener man lære seg å håndtere de negative tilbakemeldingene med tiden.

– Man må bygge seg opp en robusthet. Alle er ikke forberedt på det som kan virke som et voldsomt hat mot deg, partiet ditt eller saker du står for.