Paven stjernen på religiøst toppmøte

Lenge før pavens ankomst var den egyptiske hovedstaden Kairo preget av gigantiske plakater, der katolikkenes pave troner sammen med Egypts koptiske pave Tawadros II, med en flaksende fredsdue mellom seg. Hans hovedbudskap var en krass advarsel mot vold utført i Guds navn.

– At representanter for det meste av kristenheten møtes her i Kairo på denne måten, er historisk. At det skjer i rammen av en muslimsk-kristen konferanse, er ikke mindre historisk, sier generalsekretær Olav Fykse Tveit i Kirkenes verdensråd. Han representerer 348 kirkesamfunn i 110 land, og var av de sentrale aktørene på det religiøse toppmøtet.

Terrorangrep

Fykse Tveit var fredag kveld samlet til bønn sammen med paven og andre religiøse toppledere i den koptiske St. Peter-kirken, der islamistiske terrorister utførte et bombeangrep som drepte 29 mennesker 11. desember i fjor.

– At konferansen handler om like rettigheter for alle borgere, gir et sterkt signal i hele den kristne og den muslimske verden om vilje til samarbeid og felles front mot vold og terrorisme, understreker Fykse Tveit.

At dette skjer nå, like etter de tragiske terrorangrepene mot to egyptiske kirker palmesøndag, mener han er en så sterk solidaritetserklæring som det er mulig å få til for de kristne i Egypt og i hele regionen.

LES MER: Færre koptere til Jerusalem

Paven talte

Fredsmøtet med over 300 muslimske og kristne ledere ble toppet av den argentinskfødte paven, som i går talte til konferansen under sitt drøyt 24 timer korte besøk i verdens sjette største muslimske land.

Blant tilhørerne var religiøse topper som den koptiske paven, den økumeniske patriark Bartolomeus av Konstantinopel, Olav Fykse Tveit og professor Ahmed al-Tayyeb, storimam ved Al-Azhar-instituttet i Kairo.

– Det sender et kraftfullt signal når muslimske og kristne toppledere møtes på denne måten. Dette er et klart budskap om at dialog, gjensidig respekt og samarbeid mellom religioner er en forutsetning for fredelig utvikling, sier generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke.

LES MER: Bærer korset i smerte og tårer

Sentralt lærested

Fredskonferansen skjer i regi av Al-Azhar al Sharif-instituttet, et av verdens viktigste teologiske læresteder for sunnimuslimer. Budskapet fra pave Frans var at han kom som en budbringer for fred, til et land der den koptiske, kristne minoriteten har vært utsatt for et økende antall voldshendelser.

Det siste halvåret har vært ekstremt blodig. Senest påskeaften ble 44 mennesker drept i terrorangrep fra IS mot kirker i to egyptiske byer.

Tross stor sikkerhetsrisiko, benyttet den 80 år gamle pave Frans seg ikke av pansret bil under besøket. Egypt er preget av sterke motsetninger og et undertrykkende regime, ledet av president Abdel Fattah al-Sisi, som møtte paven i går.

Mykt budskap

Pavens budskap om fred, forsoning, dialog og forbrødring mellom ulike trosretninger er lite kontroversielt. Mange talere på den to dager lange fredskonferansen fulgte opp med ord i samme retning.

Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig råd merket seg at kristne talere i større grad enn de muslimske problematiserte forholdet mellom religion og vold, og påpekte hvilken rolle religiøse ledere kan spille i fredsarbeid.

– Er det fra islamske ledere en tendens til å feie under teppet at såpass mye av dagens ekstreme vold i regionen utøves i navnet til deres religion?

– Ja. Dette kan ha sammenheng med at vi gjennom mange hundre års kristen tradisjon har utviklet en mer selvkritisk holdning til vår egen religion og forståelsen av tekstene, enn det som er vanlig innenfor islam.

LES MER: Umulig å flykte fra forfølgelsen

«Fredens religion». Agøy påpeker at det særlig i åpningsmøtet ble brukt store ord om at islam er en fredelig religion, og at de voldelige ekstremistene og terroristene ikke er troende muslimer.

– Inntrykket endret seg noe utover konferansen. Flere muslimske talere problematiserte at terrorister begrunner sine handlinger med islamsk tro. Noen advarte mot misbruk av tekstene og snakket om behovet for fornyet teksttolkning, sier Agøy.

Det ble fra flere muslimske ledere påpekt hvordan fattigdom og arbeidsledighet gir grobunn for ekstremisme, og at de fleste ofrene for denne type ekstremisme selv er muslimer.

Etterlyser ansvar

Olav Fykse Tveit i Kirkenes verdensråd påpekte i sin åpningstale at kristne og muslimer sammen utgjør rundt halvparten av jordens befolkning.

Han fordømte i talen militariseringen av regionen, og understreket at det var en samlet kristenhet som i 2003 advarte USA mot å gå til krig i Irak. Siden da er antallet kristne i Irak redusert med 90 prosent.

Fykse Tveits formaning om like rettigheter for alle innbyggere, uansett tro, ble fulgt opp av storimam Ahmed al-Tayyeb, som regnes som den viktigste teologiske lederen innen sunni-islam:

– Statsborgerlige rettigheter og fredelig sameksistens er de største utfordringene som må møtes, og som vi må bygge på for å imøtegå fanatisme, terrorisme og grunnløse teologiske påstander. Statsborgerskap er den fremste garantien for å oppnå absolutt likestilling i rettigheter og plikter, sa storimam al-Tayyeb.