«Pave Frans, de neste bombene havner i prestekjolen din», sto det på flygebladet som ble etterlatt ved en av kirkene i Santiago fredag. Tre kirker i den chilenske hovedstaden ble forrige uke utsatt for brannbomber. Ved en fjerde kirke ble det funnet tønne med brennbar væske.
I flygebladene uttrykkes det støtte til urfolkgruppa mapuchene.
Demonstrasjoner
I dag begynner pave Frans sitt ukeslange besøk i Chile og nabolandet Peru. Paven skal blant annet møte representanter for mapuche-folket, som krever at Den katolske kirke fjerner alle kirker fra deres landområder.
I Santiago kommer paven til å bli møtt av aktivister, som er misfornøyde med pavens håndtering av en gammel overgrepssak. De har sagt at de skal demonstrere hver dag under besøket.
– Vi er ikke glade for å ta imot ham, fordi han sier en ting og gjør noe annet. Kirka fortsetter å dekke over overgrep, og paven belønner gjerningsmennene, sier Silvana Gonzalez, en av demonstrantene, til Al Jazeera.
LES OGSÅ: Kirker og organisasjoner bør trene på håndtering av overgrepssaker
Nulltoleranse
Da Frans ble utnevnt til pave i 2013, lovet han nulltoleranse for seksuelle overgrep i Den katolske kirke. Han satt også ned en spesialkommisjon som skulle undersøke denne typen saker. Nå vokser misnøyen med pavens håndtering, og mange katolikker mener paven ikke har gjort nok for å få bukt med problemet.
I Chile handler demonstrasjonene om at paven i 2015 utnevnte Juan Barros til biskop i Osorno, en liten by 800 kilometer sør for hovedstaden Santiago. Han blir anklaget for å ha dekket over den katolske presten Fernando Karadima, som i 2011 ble kjent skyldig i seksuelle overgrep mot mindreårige. Kirken i Chile hadde i mange år overhørt anklagene mot presten, og saken ble ikke etterforsket før flere av ofrene fortalte sine historier offentlig.
Da ofrene fikk medhold i en intern granskning, fikk Karadima beskjed av Vatikanet om å pensjonere seg til et liv i «bønn og anger». Saken ble henlagt av rettsvesenet på grunn av foreldelsesfristen, men dommeren understreket at det ikke handlet om mangel på bevis. Overgrepsdømte Karadima var biskopens mentor da Barros var yngre, og under den interne granskningen påsto flere av vitnene at Barros og andre i kretsen rundt Karadima hadde vært vitne til overgrepene uten å gjøre noe.
Trekke seg
Forrige uke kunne nyhetsbyrået AP avsløre at Vatikanet var så bekymra for saken at de ville be tre av Chiles biskoper som skal ha visst om overgrepene, om å trekke seg. AP har fått tak i et brev pave Frans har sendt til chilenske biskoper i 2015, der han forklarer at hans ambassadør i Chile hadde bedt disse biskopene om å ta et års pause, og deretter fortsette med andre oppgaver.
Biskop Barros sier til AP at han ikke visste noe om overgrepene.
Lokale aktivister sier de har bedt om et møte med paven for å diskutere saken, men hevder å ikke ha fått svar.
– Kirka skal være et sted du kan stole på, ikke en institusjon der hyrdene spiser lammene, sier aktivist Juan Carlos Claret til The Guardian.
Også i Peru kaster en overgrepssak lys over pavens besøk. Vatikanet har nylig tatt over kontrollen over en katolsk gruppe i Peru der grunnleggeren i en årrekke har vært anklaget for seksuelle overgrep.
Lav tillit
Den katolske kirke mister medlemmer i begge land, og Chile er for øvrig det landet i Latin-Amerika der tilliten til Den katolske kirke er lavest.
– I mange land, men spesielt i Chile, er seksuelt misbruk innenfor kirka veldig smertefullt. Pavens besøk er en mulighet til å fortelle ham om disse sakene. Vi må ha et hjerte som er åpent for å høre på det han har å si, sier Javier Peralta, som er ansvarlig for pavebesøket fra chilensk side, til Al Jazeera.