Nyheter

– Diplomati eksisterer for å snakke med fiender. Venner kjenner man allerede, sier Vladimir Tikhonov, professor i Kina- og Koreastudier ved Universitetet i Oslo og ekspert på Nord-Korea.

Forrige tirsdag kunne sørkoreanske myndigheter melde at Kim Jong-un, Nord-Koreas ubestridte diktator, hadde invitert pave Frans til landet. Ifølge en sørkoreansk statsansatt vil paven takke ja til invitasjonen og besøke landet i løpet av de kommende månedene, meldte Al Jazeera mandag.

Landet blir av World Watch List regnet som et av verdens farligste land for kristne. Ifølge FN utgjorde de kristne i 2014 én prosent av landets befolkning.

LES MER: Frigitte var trolig misjonærer

Positive ringvirkninger

– Nord-Korea håper pavens besøk skal hjelpe dem med å normalisere forholdet til omverden, sier Tikhonov.

Pave Frans har allerede besøkt flere land Nord-Korea samarbeider med, blant annet Cuba. Besøket ble sett som et ledd i Cubas oppmykning av sine relasjoner med omverdenen.

På samme måte ønsker nå Nord-Korea og forbedre imaget sitt, og øke internasjonale investeringer fra det internasjonale samfunnet. Kim Jong-un har allerede møtt USAs president Donald Trump og internasjonale finansinstitusjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF).

Ifølge Tikhonov er det lov til å være protestant eller katolikk i landet, men du må tilhøre et trossamfunn som er statskontrollert. De fleste av kirkene ligger i landets hovedstad i Pyongyang.

Hjemmekirker som ikke er godkjente av myndighetene risikerer å bli utsatt for sterke sanksjoner.

– Et pavebesøk kan ha positive ringvirkninger for kristne i landet, mener Tikhonov.

Jaget kristne

Selv om dagens politiske omstendigheter gjør det vanskelig å leve ut sin tro i landet, har protestantisk kristendom historisk stått sterkt i Nord-Korea. På 1940-tallet ble andelen kristne i den nordkoreanske hovedstaten Pyongyang anslått til å være 25-30 prosent av byens voksne innbyggere.

Ved opprettelsen av den kommunistiske, nordkoreanske staten fikk derimot styresmaktene et problematisk forhold til religion. Sovjetunionen av en sentral aktør i opprettelsen av staten, som arvet stalinismens anti-religiøse ideologi.

De kristne representerte en trussel til den nordkoreanske kommuniststatens autoritet. Regimets holdning presset kristne til å flykte sørover på halvøya.

LES MER: Fiendar i grenseland

Ledende posisjoner. Etterkommerne av disse kristne flyktningene fra Nord-Korea har bidratt til at kristendommen har vokst i Sør-Korea. Ikke i noe land i Asia utgjør kristne en større del av befolkningen enn her. I 2015 var rundt 28 prosent av Sør-Koreas befolkning kristne. Så vidt under 8 prosent av dem er katolikker.

– Det voksende katolske fellesskapet i Sør-Korea er en åpenbar grunn til pavens interesse for halvøya, mener Tikhonov.

Mens sørkoreanske protestanter i stor grad er politisk konservative, er landets katolikker mer venstrevridde. Flere av dem har ledende posisjoner i det koreanske samfunnet.

Et pavebesøk vil det få stor betydning for sørkoreanske katolikkers syn på dialogen mellom de to landene.

– Katolikker vil oppfatte fredsinitiativet til Sør-Koreas president Moon Jae-in som velsignet av Gud, sier Tikhonov.

Kan legitimere

– Er det ikke en fare for at et pavebesøk kan bidra til å legitimere et totalitært regime?

– Ja. Det er en fare for at paven blir brukt bevisst av nordkoreanerne til å renvaske regimet uten at han selv ønsker det, sier Tikhonov.

Han er likevel optimistisk og forklarer holdningen med et historisk eksempel fra sitt eget hjemland Russland. I 1972 besøkte den amerikanske presidenten Richard Nixon Sovjetunionen. Dette var første gang en amerikansk statsleder besøkte sovjet.

Ifølge professoren bidro besøket til å øke statusen til de undertrykte mindretallsgruppene som jøder og kristne. Jøder fikk blant annet lov til å utvandre i et forsøk på å bedre forholdet til USA. Han tror at pavens besøk til Nord-Korea kan virke på samme måte.

– Besøker paven Nord-Korea bygger man et forhold til Vatikanet. Det forholdet forplikter, sier han.

Kan bli fredsavtale

– Vatikanet kommer ikke til å si ja til invitasjonen, mener Owen Miller, forsker ved School of Oriental and African Studies (SOAS) i London.

Miller er likevel positiv til den generelle utviklingen på den koreanske halvøya. Frem til i fjor var Sør-Korea ledet av president Park Geun-hye, og det Miller beskriver som en «veldig konservativ» regjering. Da Geun-hye måtte gå etter et mistillitsforslag, vant Moon Jae-in det påfølgende valget.

Den nye regjeringen ønsker å forhandle med Nord-Korea. Endringer skjer også nord for grensen. Selv om Kim Jong-un har bygget opp militæret, har han også forandret den nordkoreanske økonomien fra innsiden.

Den 20. september dro Jae-in til Nord-Korea og ble den første sørkoreanske lederen til å tale til den nordkoreanske befolkningen.

– Dette viser Kim Jong-uns selvtillit. Alt kan ligge til rette for en fredsavtale. Jeg håper det holder lenge nok til at vi får se konkrete resultater, sier han.