Pasienter tror mer når døden nærmer seg

– Etter det jeg har erfart, trekkes mennesker nærmere religion og tro når de er døende, sier Anders Skuterud. Han er seniorrådgiver i Norsk Psykologforening og har lang erfaring med pasienter som er døende og sliter med sorg.

Kreft endrer

Det sies at ingen er ateist i skyttergravene. På 90-tallet ble det gjort en kartlegging av religiøs tro blant døende kreftpasienter ved Radiumhospitalet i Oslo. Av 107 pasienter svarte 38 prosent at kreftsykdommen hadde endret deres tro – 31 prosent av disse opplevde å ha blitt mer troende.

54 prosent hadde bedt til Gud om helbredelse. Halvparten syntes religiøs tro hadde hjulpet dem under sykdommen. En av konklusjonene var at religiøsitet kan bidra til mestring» og at «kreftsykdom aktiverer religiøsitet».

– Pasientene ser livet i et nytt perspektiv når de får vite at de er døende. Tro kan muligens være en type forsvarsmekanisme. Pasienter med en «slumrende tro» på religion kan ha lettere for å søke tilbake til troen, sier Skuterud.

LES OGSÅ: Overlege ved Hospice Lovisenberg er meir uroa for dei som lar vere å snakke om det ubehagelege.

Utvikling

Hans Stifoss-Hanssen er professor i religionspsykologi ved VID, og en av fire forskere som jobbet med undersøkelsen.

Siden undersøkelsen ble gjort, mener Stifoss-Hanssen at det er etablert en klarere konsensus om at tro og livssyn er viktig for pasientene. Han mener konsensusen blant helsepersonell skyldes mye forskning på feltet, og at flere mennesker enn på 90-tallet har ulik religiøs tro.

– Jeg tror helsefeltet tidligere sto i fare for å bli en arena for livssynskamp. Representanter for ulike livssyn ville - mer eller mindre gjennomtenkt – levere livssyn og trøst til pasientene. Nå ser vi en bevissthet blant helsepersonell om at de ikke er der for å markere et livssyn. I stedet skal de dekke behov pasientene har for trøst, styrke og mestring i den krisen det er å være alvorlig syk, sier Stifoss-Hanssen.

Undring

Avdøde Per Fugelli var professor i sosialmedisin og ateist. Han levde åtte år med kreft før han døde. I et intervju med religioner.no i 2017, fortalte Fugelli at han først da han ble farlig syk, begynte å undre seg over om det eksisterte noe mer mellom himmel og jord.

– Det kom bare helt naturlig. En undring om det går an å gi et svar, så lenge vi er i live her på jorden, med to streker under: at det finnes ingenting etter døden. Det kan vi ikke vite. Grunnen til at vi tåler døden så dårlig, tror jeg, er at Gud for veldig mange i dette landet er død. Jeg innbiller meg at det var greiere å dø når Gud var her, sa Fugelli.

LES OGSÅ: Nordmenn skriv til helseministeren og ber om aktiv dødshjelp.

Ikke likt for alle

Undersøkelsen fra Radiumhospitalet viser imidlertid at det ikke er noen automatikk i at vi blir mer religiøse når vi konfronteres med vår egen dødelighet: 7 av de 107 respondentene svarte at de var blitt mindre troende etter de fikk kreft.

Didrik Søderlind er rådgiver i Human-Etisk Forbund. I 2016 fikk han en kreftdiagnose.

– Jeg føler en slags trøst i å slippe å tenke på om det finnes noen dypere mening når sånt skjer. Samtidig ble min kjærlighet til moderne vitenskap styrket. Miraklene skjer på operasjonsbordet, sier Søderlind, som nå er i sluttfasen av kreftbehandlingen.

Han tror at det å være omgitt av empatiske mennesker kan hjelpe, og han har selv opplevd mye omsorg og omtanke fra både religiøse og ikke-religiøse.

– Jeg fikk mye støtte fra min arbeidsgiver. Og da ekstremister dro i gang en hetskampanje mot meg mens jeg var syk, kjørte avisen Dagen en forside med støtte til meg som varmet veldig, forteller Søderlind.

Søderlind tror at religion kan gi trøst til døende mennesker, men han mener også at det i enkelte tilfeller kan gjøre den døendes situasjon vondere.

– Det kan bli verre for kristne som begynner å spørre seg selv hvorfor de ble dødssyke. Jeg har hørt kristne si at de er redde for å bli alvorlig syke fordi de da kan miste troen, sier Søderlind.

LES OGSÅ: – Enklere å tro på Gud enn vi tror

– Tyr til trøst

Søderlind tror en grunn til at flere mennesker blir mer religiøse når de får en dødelig sykdom kan være at man går tilbake til noe som føles trygt og kjent.

– Har man hatt en god relasjon til kristendom som barn, så kan det være lettere å ty til den religionen for trøst, sier Søderlind.

Samtidig sluttet ikke Søderlind å interessere seg for andre livssyn enn sitt eget.

– Jeg er jo den ateisten jeg er. Hvis religiøse mennesker kan overbevise meg om at de har noe eget som ateister ikke har, så får jeg vurdere å gjøre et nytt forsøk på å bli religiøs, sier han.