Påpeker sjelden brudd på trosfriheten

Siden 2008 har Norge kommet med 17 anbefalinger om reli­gions- og trosfrihet i FN. Kvinners rettigheter er satt på dagsorden av våre myndigheter langt oftere: 262 ganger.

– Oi, det var utrolig lite, ­utbryter Abid Q. Raja, stortingsrepresentant for Venstre når han får vite antall anbefalinger fra Norge til andre land under vignet­ten «freedom of religion and belief».

Et søk i databasen som 
inneholder medlemslandenes anbe­falinger til hverandre om menneske­rettighetsforpliktelser, viser at Norge har løftet spørsmål i trosfrihetskategorien 17 ganger siden registreringen begynte i 2008.

– Du verden, sier Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant for KrF.

– Prioritert politikk

I forbindelse med opprettelsen av FNs menneskerettighetsråd, ble det besluttet at alle medlemsland jevnlig skal spørres ut om gjennomføringen av sine menneskerettighetsforpliktelser.

– Dette er en måte å holde ­statene ansvarlig på et politisk nivå for de forpliktelsene de har når det gjelder internasjonale menneskerettigheter, sier ­Kristin Høgdahl, fungerende ­direktør 
for Nasjonal institusjon for 
menneskerettigheter.

LES OGSÅ: Regjeringen i tenkeboksen om gravferdsansvar

Alle land stiller til høring i 
Menneskerettighetsrådet én gang 
i løpet av en fireårsperiode. Her stiller FNs medlemsland spørsmål og kommer med anbefalinger. I en database registreres alle anbefalinger og spørsmål i 54 kategorier. Et spørsmål kan knyttes til flere av kategoriene.

– Norges spørsmål vil ofte være på temaer som er prioritert innenfor norsk utenrikspolitikk når det gjelder menneskerettigheter, sier Høgdahl.

Totalt er det registrert 1.066 anbefalinger og spørsmål fra Norge i databasen. 17 (6,6 prosent av spørsmålene) er i religions- og trosfrihetskategorien. Kategoriene som topper lista er kvinners rettigheter (262), barns rettigheter (155) og menneskerettighetsforkjempere (104).

Mer oppmerksomhet

«Denne regjeringen har styrket Norges arbeid med menneskerettig­heter. For første gang på 15 år er det lagt frem en stortingsmelding om menneskerettigheter i Norges utenriks- og utviklingspolitikk», skriver statssekretær Bård Glad Pedersen i en e-post til Vårt Land.

LES OGSÅ: – Minoritetsvern går på bekostning av folket

Han mener religionsfrihet og religiøse minoriteters rettig­heter har fått større oppmerksomhet i FN de siste årene. «Dette er en utvikling som vi aktivt har ­bidratt til», skriver statssekretæren.

– Norge har gjort en fantastisk innsats for kvinner og homofile i internasjonale fora. Men vi må begynne å snakke mye mer om religiøse minoriteter, sier Abid Raja (V).

– Hva er grunnen til at ­religionsfrihet er vanskelig å snakke om?

– Det er ekstremt kontroversielt, og vi fatter ikke hvor stort problemet er.

Raja mener trosfrihets­proble­matikken er et kontroversielt tema i Midtøsten og Asia, men også sensitivt i vestlige land.

– Når religion kommer inn som en faktor, rører det ved helt andre følelser.

– Påfallende lavt

I kategorien religions- og trosfrihet har Norge stilt spørsmål til land som Egypt, Eritrea, Indonesia, Iran, Irak, Japan, Malaysia og Pakistan. Anbefalingen Pakistan har fått og akseptert er: «Etterforsk angrep og vold mot religiøse 
minoriteter og bring de ansvarlige for retten».

– Vi har kritisert norske myndigheter for ikke å være nok opptatt av trosfrihet. Jeg ble glad da Jonas Gahr Støre i sin tid satte ned en egen trosfrihets­ambassadør, men jeg hadde håpet at temaet var blitt løftet mer, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF). – Blir du overrasket over ­tallene fra FNs menneske­rettighetsråd?

– På en måte, men samtidig understøtter de den kritikken vi har fremmet.

– Tallene er påfallende lave, og vi kommer til å utfordre Utenriksdepartementet på dette. 
Dersom dette er et prioritert 
område, burde vi se mer aktivitet 
i FN, sier Ed Brown, leder for menneske­rettighetsavdelingen i tros­frihetsorganisasjonen 
Stefanusalliansen.

Han erkjenner at det ikke er lett å fremme trosfrihet. Sam­tidig påpeker Brown at 
Norge de siste årene har blitt 
mye mer engasjert og involvert.

– Jeg har holdt på med dette i mange år, og det er fremgang. Flere har fått øyene opp for å fremme trosfrihet.

Umodent område

Abid Raja mener Norge må bruke samme type verktøy som er blitt brukt i kampen mot kvinners undertrykkelse.

– Det kan være kompliserende faktorer som gjør at diplomater 
synes det er vanskelig å fatte 
resolusjoner som fordømmer lands behandling av religiøse 
minoriteter. Nettopp derfor trengs Norges innsats. Ikke 
mange andre vil våge å gå foran.

– Vi har fått klar instruks fra den nye utenriksministeren om at vi skal holde dette høyt, og at det er et prioritert område, sa Petter Fredrik Wille i Utenriksdepartementet til Vårt Land i 
januar 2014.

Høsten 2013 begynte han i stillingen som Norges spesialutsending og ambassadør for minoriteter. Utenriksminister Brende (H) holdt i november 2013 en 
appell i forbindelse med Fakkel­tog for forfulgte. Han sa da til Vårt Land at han vil styrke 
Norges engasjement for dem som blir forfulgt for sin tro.

Det har ikke lyktes Vårt Land å få en uttalelse fra tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre.