Pandemiforsker: Hva skjer når viruset begynner å spre seg i fattigere deler av verden?

Koronaviruset har kommet til Norge. Det er en svakt positiv prøve som er avgitt, og den smittede viser ingen tegn til sykdom. Andre steder i verden er situasjonen en helt annen: I Iran sprer viruset seg kraftig: Der er det nå 26 døde, 245 har blitt påvist smittet.

Hva skjer hvis viruset begynner å spre seg i fattigere deler av verden?

Sykdommer og virus rammer ulikt

Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet har forsket på influensaepidemier i 25 år. Han vil understreke at influensa ikke bare er et medisinsk problem, men også sosialt.

– Vi ser at det er tydelige forskjeller i alvorlige utfall av influensasykdom både mellom land, men også innad i land, mellom folk med ulik inntekt og utdanning, og mellom yrkesbaserte, sosiale klasser.

Forskere som uttaler seg om koronaviruset nå er nøye med å presisere at vi i Norge og Vesten har systemer som skal takle spredningen.

Kina, der viruset oppstod, er på 51. plass av 195 land i en global oversikt over utbruddsberedskap, ifølge Global Health Security Index. Det er et stykke unna verdens rikeste land, men likevel langt høyere enn mange fattige land.

LES OGSÅ:Une Bratberg: «Selv om du ikke blir syk, må du tenke på dem som kan bli det»

Beredskapsplaner sier ikke noe om sosial ulikhet

– I den vestlige verden har vi gode beredskapsplaner for pandemier. Men disse planene sier ingenting om hva sosial ulikhet har å si for folks helse eller hvordan vi skal forhindre sosial ulikhet ved influensapandemier, sier Mamelund.

Han peker på at vi i Norge har er vi opptatt av hvordan for eksempel hjerte- og karsykdommer slår ulikt ut, men det går kanskje på bekostning av arbeidet for å redusere sosial ulikhet ved infeksjonssykdommer som influensa. Hvert år dør 900 nordmenn av influensa. I fattige deler av verden er dette et mye større problem.

Oversikter som forteller om hvilke land som nå er rammet av koronaviruset, viser at store deler av Afrika ennå er uberørt. Dette er det grunn til å være skeptisk til, mener Mamelund:

– Jeg synes i hvert fall det er veldig underlig at viruset ikke skal ha kommet til Afrika hvor mange land har veldig mye kontakt med Kina, blant annet mange sesongarbeidere.

LES OGSÅ: Eksperter stusser over at Afrika har så få virustilfeller

Underrapportering og lav dødelighet

Han mener det handler om underrapportering.

– Det er mange land med dårlig helsevesen og overvåkningsrutiner. De mangler teknologi for å identifisere smitte. Mange land må sende prøver til andre land. I tillegg sliter de med mange andre problemer, og da er kanskje muligheten og villigheten til å rapportere lavere. Kanskje avskrives sykdommen som influensa?

– Hvor ille kan dette utbruddet bli?

– Vi kan sammenlikne med SARS i 2002-2003. En av grunnene til at koronavirus-utbruddet den gang ikke spredte seg for mye, var at dødeligheten var mye høyere enn det vi ser nå. Med rundt 10 prosent dødelighet er det også lettere å få kontroll.

– Nordmenn har det godt

– Hva kan vestlige land gjøre for å unngå at spredningen kommer ut av kontroll i fattige land?

Mamelund mener vi bør endre perspektiv.

– Vi har det så godt her i landet. Fokus bør ikke ligge på å gi reiseråd til norsk middelklasse som kanskje må kansellere skiferien i italia. I stedet bør vi se på hvordan infeksjonssykdommer som dette rammer de som fra før har det verst, og fokusere på dem.

Han påpeker at dette ikke bare gjelder i fattige deler av verden, langt unna Norge.

– Under svineinfluensaen i 2009, da det «bare» døde 35 i Norge, så vi for eksempel at det i fattige deler av England døde tre ganger så mange som i de velstående delene. Så selv i rike, vestlige land rammer disse virusene ulikt.

– Verden må dele teknologi

Ettersom det ikke finnes noen vaksine, er det imidlertid lite konkret å gjøre utover tradisjonelle folkehelsetiltak.

– Men grunnen til at WHO erklærte det nye utbruddet for en internasjonal folkehelsekrise nylig, var et forsøk på å si til verden at vi må dra i samme retning, dele informasjon, dele teknologi, være på vakt sammen. Da kan det bli lettere å isolere syke, anbefale antatt eksponerte i hjemmekarantene, spre informasjon om håndhygiene og så videre. Dette er ting som kan hjelpe ikke bare rike land, men også fattige land.

LES OGSÅ: