Nyheter

Osterøy kommune i Robek-registeret: – Vi får masse pålegg fra Stortinget uten at det følger penger med

Særlig krevende helsetjenester kalles et spleiselag mellom stat og kommune. Osterøy kommunes nye regnestykke viser at dette ikke er tilfelle.

Særlig krevende helsetjenester presser lommeboka til norske kommuner, noe Osterøy kommune nylig fikk oppleve da de havnet i ROBEK-registeret. Mens yngre brukere øker og med eldre­bølgen i sikte, ber de og KS staten bidra før det er for sent.

I fjor økte Osterøy kommunes utgifter knyttet til å gi særlig krevende helsetjenester, med hele 17, 5 millioner kroner. Det vil si kommunale tjenester til innbyggere med blant psykisk utviklingshemming, sterkt nedsatt funksjonsevne, alvorlige rusproblemer eller psykiske lidelser. Dette skjedde som følger av uforutsette hendelser og resulterte i at kommunen havnet på ROBEK-registeret, en liste over norske kommuner i økonomisk ubalanse.

– Dette er et godt eksempel på at menneskeverd koster. Vi skal klare å levere særlig ressurskrevende tjenester, men utfordringen er at variasjonen i for stor grad havner på kommunenes bord, sier kommunestyrerepresentant i Osterøy, Aksel Mjøs (H), som legger til:

– Dette er kostnader som ofte kommer uventet ved at du for eksempel får tilflyttere som har spesielle behov, flere nyfødte med utfordringer, eller hvis det skulle skje en stor ulykke.

Opplevelsen har fått Mjøs, som også er førsteamanuensis ved Norges handelshøyskole, til å gjøre et regnestykke på finansieringen av de lovpålagte tjenestene. Funnene er oppsiktsvekkende.

Dette er Mjøs sine funn:

Mjøs har funnet ut at i det som kalles et spleiselag mellom staten og kommunen, tar staten kun en tredjedel av regninga.

Dagens finansiering av særlig krevende helsetjenester er som følger: Fra en innbygger er 0 til 16 år må kommunen dekke 100 prosent av utgiftene. Er innbyggeren mellom 16 til 67 år dekker staten en toppfinansiering av dokumenterte lønnsutgifter, mens kommunen betaler egenandel på lønnskostnader pluss bolig, drift og administrasjonskostnader. Fra 67 år og livet ut må kommunen igjen dekke 100 prosent av kostnadene.

Ser ingen grunn til en øvre aldersgrense

En av Mjøs’ foreslåtte løsninger for å bedre økonomien til kommunene og samtidig sikre ­tjenestene, går ut på at staten gir et livsvarig tilskudd, og ikke ­kutter tilbudet ved fylte 67 år.

Han mener det er ingen gode grunner til en øvre aldersgrense, noe som støttes av hans kollega Ellinor Birkeland (Frp):

– Ikke lenge etter 16-års­alderen reiser mange vekk fra kommunen for å studere. De får seg gjerne jobb et annet sted, så skatter de til den nye kommunen, og først når de blir pensjonister, flytter de tilbake til barndomskommunen. Dette gjør at vi får mindre inntekter og skaper en skeiv fordeling mellom kommunene, sier Birkeland, som også sitter i kommunestyre i Osterøy.

I tillegg viser Mjøs’ regnestykke at levealderen for befolkningen i sin helhet har økt med nesten to år fra 2004 til 2019, altså er kostnadene blitt større for kommunene. I tillegg har tjenestekvaliteten og lønnskostnadene økt.

Stor økning blant yngre brukere - KS bekymret

Den nye styrelederen i KS Bjørn Arild Gram sier norske kommuner i flere år har blitt presset økonomisk i omsorgssektoren.

En hovedforklaring er en særlig stor økning i kostnader knyttet til yngre brukere, og da de ressurskrevende tjenestene som følger med, ifølge KS.

Gram er bekymret for hvordan kommunene skal klare å balansere økningen av yngre brukere med en eldrebølge som har til gode å slå til.

Hvis behovene for disse tjenestene fortsetter å øke, som de har gjort i mange år, samtidig som den såkalte eldrebølgen slår inn, blir det en særdeles krevende situasjon for kommunene å ha kraftig vekst både i eldre- og yngreomsorgen. Det er jeg veldig bekymra for, sier Gram. Han er tidligere ordfører i Steinkjer kommune.

KS: - Staten rettighetsfester tjenester, men overlater kostnadene til kommunene

I flere år har Stortinget kuttet i statens relative bidrag til ressurskrevende kommunale tjenester. Ifølge KS har regjeringen siden 2015 strammet inn på over en milliard kroner for kommunene.

I forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet for 2020 uttalte tidligere styreleder i KS Gunn Marit Helgesen følgende: «Staten rettighetsfester tjenester, men overlater i stadig større grad kostnadene til kommunene».

– Hvem gidder være lokalpolitiker når jobben bare er å kutte ned på kronene?

Denne påstanden støttes av Kari Mjøs (KrF), kommunestyrerepresentant i Osterøy:

– Vi får en masse pålegg fra de nasjonale politikerne uten at det følger penger med. Det gjelder også mitt eget parti og bemanningnormen i barnehagen.

Hun mener at hvis ikke staten vil bidra mer, er de med på å skape et demokratisk problem.

– Hvem gidder å sitte i et kommunestyre når jobben bare blir å kutte ned på kronene? Vi har for eksempel ikke en krone igjen til kultur, vi må bare sjonglere de lovpålagte tjenestene, forklarer Mjøs, som tidligere i år tok initiativ til at et samla Osterøy kommunestyre tok opp saken med statsråd Monica Mæland (H).

Hun sier at Mæland svarte ved å si at norske kommuner aldri har hatt mer penger, noe Mjøs besvarer ved å si at kommuner har aldri hatt flere oppgaver heller.

Kan ramme små kommuner hardest

I en rapport fra 2018 fastslår KS og departementene at omfanget av nødvendige tjenester til særlig ressurskrevende mottakere kan bli svært store, noe som kan ramme små kommuner hardest.

Med bakgrunn i erfaringene fra Osterøy kommune, forteller kommunestyrerepresentant Turid Njåstad (Sp) hvordan små kommuner kan få økonomien snudd på hodet i løpet av kort tid.

– Dette slo veldig ut i år for oss fordi vi fikk flere brukere med særskilt behov som meldte flytting inn til kommunen. Da teller millionene seg fort opp. Dette har fått store konsekvenser for oss som er en mellomstor kommune og da tenker jeg dette må slå veldig ut på mindre kommuner, sier Njåstad.

Til tross for at Stortinget har kuttet i sitt relative bidrag til disse kommunale tjenestene de siste årene, forsøker de å sikre en ordning som vil gjøre at små kommuner som får en veldig stor andel med brukere med særskilte behov, skal få dekket mer av utgiftene.

– Det kommer en endring som vil være positivt for noen små kommuner med særlig høye kostnader, men det svarer ikke på de grunnleggende utfordringene med den kraftige utgiftsveksten i omsorgen, sier Gram i KS.

---

Fakta:

  • Dette er noen av kommunestyrepolitiker Aksel Mjøs sine løsningsforslag:
  • At staten gir et livsvarig tilskudd for alle alders­klasser
  • Redusert kommunal egenandel, eventuelt en utjevningsordning for å ­redusere budsjettsjokkene: At staten overtar en større andel av faktiske kostnader i bytte for en «forsikrings­premie» fra kommunene som del av deres finansiering
  • Regionale/nasjonale ­kommunesamarbeid, der en jevner ut risikoen for slike kostnader
  • Statlig toppavlastning for kommuner der samla netto­kostnader over­stiger ­definerte grenser, for ­eksempel andel av kommune­budsjett eller ­økning i forhold til året før.
  • Man kan også vurdere et generelt, statlig pålegg om at brukere over 67 år skal bo i kommunal institusjon eller bustad, selv om dette kan være krevende å få aksept for.

---

Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter