Torsdag hadde Fagetisk råd i Oslo katolske bispedømme og Trondheim stift møte, to uker etter offentliggjøringen av pave Frans' nye regler for overgrepssaker i Den katolske kirke. Fagetisk råd har i lengre tid jobbet med å revidere sin beredskapsplan for anklager og mistanker om seksuelle overgrep.

– Det som er særlig viktig for oss når vi skal integrere de pavelige retningslinjene, er at vi tar med en egen kategori om det å skjule andres overgrep og gjør det til en del av overgrepsdefinisjonen, sier Georg Fredrik Rieber-Mohn, leder for Fagetisk råd.

Ellers mener Rieber-Mohn revisjonen handler om mindre endringer, og forsøk på å gjøre beredskapsplanen kortere og mer leservennlig.

LES MER: Pavens nye regler i overgrepssaker får ris og ros

Også voksne

Da paven i februar samlet kirkeledere til konferanse for å diskutere overgrepskrisen i Den katolske kirke, var temaet hvordan hindre seksuelle overgrep mot mindreårige og «sårbare voksne». Han fikk kritikk for at konferansen ikke tok opp overgrep mot prestestudenter eller andre voksne. I den mye omtalte McCarrick-saken var det mange som kjente til hans forhold til prestestudenter. Først da det kom anklager som gjaldt mindreårige, ble McCarrick ble fratatt tittelen som kardinal og senere også retten til å være prest.

Pavens nye regler gjør det klart at kirkens definisjon av overgrep også omfatter seksuelle omgang mellom voksne personer når dette skjer «ved tvang mot noen, i form av vold eller trusler eller ved misbruk av myndighet, for å gjennomføre eller oppnå seksuelle handlinger».

LES MER: Pavens rådgiver: – Metoo endret kirkens oppgjør

Omformulerer

Rieber-Mohn mener at det på dette punktet ikke er nødvendig å endre den norske beredskapsplanen.

– Misbruk av maktposisjon til å skaffe seg seksuell omgang har vært straffbart i Norge siden 1902. Fagetisk råd dekker hele det feltet. Det gjør vi nå mer tydelig gjennom noen omformuleringer, selv om dette har vært realiteten også tidligere.

I Fagetisk råds mandat ligger saker mot mindreårige og «voksne utsatte», og «alle saker som gjelder kirkelige medarbeidere, både geistlige og legfolk, ansatte som frivillige». Beredskapsplanen definerer seksuelle krenkelser som forhold der «den som har størst makt i en relasjon mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, anvender en seksualisering av relasjonen på en slik måte at den andres intimitetsgrenser blir krenket».

LES MER: Et katolsk uvær

Fem-seks saker

Flere overgrepssaker i norske katolske miljøer ble omtalt i pressen i 2004 da representanter fra Vatikanets troskongregasjon kom til Norge for å undersøke en eller flere saker. I 2010 ble sakene nevnt på nytt da Adresseavisen avslørte at den egentlige grunnen til at Georg Müller ble avsatt som biskop i Trondheim i 2009, var overgrep mot en 10 år gammel altergutt på 1980-tallet. Müller erkjente det han ble anklaget for.

En av de omtalte gjaldt en prestestudent som anmeldte en prest. Saken ble henlagt av politiet, deretter klaget til statsadvokaten og behandlet på nytt, men igjen henlagt, ifølge VGs omtale i 2004.

Flere aviser omtalte at sakene vekket til live til dels bitre konflikter i det norske katolske miljøet.

Rieber-Mohn mener at det generelt har skjedd en utvikling i holdninger og håndtering av overgrepssaker siden.

– Oppmerksomheten om alvoret er større, og vekten er større på å sørge for full belysning av sakene og nødvendige sanksjoner, sier han.

Ifølge Rieber-Mohn har Fagetisk råd behandlet fem-seks saker de siste fire årene.

– De fleste saker Fagetisk råd har behandlet de senere år, dreier seg om mindre alvorlige forhold, og ingen gjaldt overgrep mot barn. Én sak gjaldt et forhold som kanskje kan karakteriseres som misbruk av stillingen som prest, sier Rieber-Mohn.