Nyheter

Ønsker norske surrogatmødre

Venstre-politiker ville vurdert å stille kropp til rådighet.

– Hvis noen som stod meg nær hadde hatt behov for surrogati, ville jeg ha vurdert det, sier Hulda Tronstad, mangeårige Venstre-politiker i Akershus.

Hun presiserer at som 48 år gammel firebarnsmor er flere fødsler trolig lite aktuelt. Men hun har følgende politisk grunnholdning:

– Jeg ønsker ikke at altruistisk surrogati skal være forbudt i Norge.

På landsmøtet våren 2013 tilhørte hun mindretallet i partiet som kjempet iherdig for at denne formen for surrogati skal bli lovlig. Men Tronstad og hennes meningsfeller tapte landsmøteslaget.

– Men i et liberalt parti må man alltid diskutere hver ens egen frihet slutter og andres starter.

LES MER Saksøker staten for å bli mor

To måter

Ved altruistisk surrogati får surrogatmoren ingen kompensasjon utover dekning av utgifter ved svangerskap og fødsel.

Den andre formen for surrogati, er den der kvinnen får et honorar for å bære fram barnet, såkalt kommersiell surrogati – en form som er mye brukt i India.

To lover

Vårt Land fortalte i går om en norsk kvinne som nå går til sak mot staten for å bli anerkjent som juridisk mor til et barn som er født av en altruistisk surrogatmor i USA. Subsidiært ønsker hun å få adoptere barnet.

Solberg-regjeringen baler med to lover som regulerer hvordan nordmenn kan bli foreldre på alle andre måter enn den mest vanlige:

• Bioteknologiloven: Helseminister Bent Høie (H) reviderer nå loven, det forventes at forslag kommer til høsten.

• Adopsjonsloven: Barne- og likestillingsminister (Frp) fikk utredning med forslag til ny lov fra adopsjonsutvalget i 2014. «Departementet vurderer nå videre oppfølgning av adopsjonslovutvalgets forslag, men det er for tidlig å si når lovproposisjonen blir fremmet for Stortinget», melder Barne- og likestillingsdepartementet.

LES MER Sverige sier nei til surrogati

Vil åpne

I dag er surrogati ulovlig i Norge. Men nordmenn kan omgå forbudet ved å inngå avtaler i utlandet. De som gjør dette skal ikke kunne straffes i Norge, avgjorde de rødgrønne mens de satt med regjeringsmakten og stortingsflertallet.

Helseminister Bent Høie (H) ba sitt fremste fagråd, Bioteknologirådet, om en total gjennomgang av bioteknologiloven i samband med lovrevisjonen han jobber med.

Rådets innstilling til Høie er delt i synet på frivillig, uegennyttig surrogati fra norske mødre:

• Et mindretall på 2 medlemmer åpner for at slik surrogati kan bli lovlig i Norge.

• Flertallet på 13 medlemmer sier også nei til ikke-kommersiell surrogati. Hele rådet avviser kommersiell surrogati i Norge.

Barnets mor

Rådsleder Kristin Halvorsen og de 12 andre medlemmene som utgjør flertallet ser ingen forskjell på kommersiell og altruistisk surrogati: «De problematiske aspektene ved kommersiell surrogati gjelder i stor grad også for ikke-kommersiell surrogati, og disse medlemmene ser derfor ingen grunn til å forby det ene og tillate det andre. Surrogati bryter med prinsippet om at kvinnen som føder et barn, er barnets mor, og dette kan stride mot barnets beste», skriver de i evalueringen.

Vanskelig

Adopsjonslovutvalget, som leverte rapporten til barne- og likestillingsminister Horne for to år siden, erkjenner at surrogati er vanskelig:

«Et av de vanskeligste spørsmålene i loven er hvilke regler vi skal ha når mor eller far har laget et barn i utlandet på en måte som ikke er tillatt i Norge (...) En av metodene en er mest uenige om er surrogati (...) Surrogati er forbudt i Norge fordi myndighetene mener at en slik metode er urettferdig både for den moren som føder barnet og for barnet.»

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter