Ønsker mer mat. Får mer utdanning.

Malawis president Peter Mutharika har erklært landet som et nasjonalt katastrofeområde. Sist uke oppjusterte myndig­hetene krisetallene kraftig: Antall personer som trenger mathjelp kan øke fra 2,8 millioner til 8,5 millioner. Det er over halve befolkningen.

– Det er trist og tragisk. Alle vet hva som trengs for å forhindre den type katastrofe som nå rammer Malawi. Vi har løsning­ene, men stiller ikke opp med ressursene, sier Knut Andreas Lid, leder for internasjonal avdeling i hjelpeorganisasjonen Caritas.

El Niño

Det periodiske vær­fenomenet El Niño forsterker tørken som har rammet det sørlige og østlige Afrika med brutal styrke. Ifølge FN er over 50 millioner mennesker uten nok mat i regionen, under den verste tørken på over 30 år.

Det motsatte værfenomenet av El Niño – La Niña som er karakterisert av store regnmengder og økt flomfare – kan avløse El Niño og ramme det sørlige Afrika mot slutten av året, advarer Verdens matvareprogram (WFP).

Lid er nettopp tilbake fra ­Malawi, som ved siden av Etiopia er av de verst tørkerammede landene. Han forteller at småbøndene i Malawi, som utgjør størstedelen av befolkningen, opplever massiv avlingssvikt. En bonde som vanligvis kan høste 2,5 tonn mais, forteller at han nå bare har fått en avling på 25 kilo som fyller en halv sekk.

LES MER: Hilde Frafjord Johnson frykter utvannet bistand

Nye avlinger

– I over et år har vi visst at denne krisen ville komme. Vi kan respondere på den, men det blir ikke gjort, sier Lid.

Løsningen er ifølge Caritas-­representanten å bidra til å hjelpe malawiske bønder med å ­utvide produksjonen til flere arter­ enn den tørkeutsatte maisen som dominerer. Støtte til dyrking av mer tørkeresistente avlinger som søtpotet, kassava, bønner og linser gir samtidig bedre næringsinnhold.

– Dette er ganske enkle tiltak å gjøre. Kunnskapen, kapasiteten og nettverkene til å drive effektiv landbruksbistand er der, men ikke ressursene, beklager Lid.

Caritas og FN anklager vestlige giverland for å svikte. Det gjelder også Norge. Bare en tredjedel av finansieringen som er nødvendig til å møte krisen i regionen er sikret.

LES MER: Kirkens Nødhjelp vant bistandsrangering. Får mer penger.

Norske kutt

Den norske ­regjeringen har løftet fram utdanning og helse som to av sine flaggskip i bistanden, noe som også gjelder fokuslandet Malawi­. Denne prioriteringen gjør at Norge både i Malawi og ellers kutter i bistand som kunne økt matproduksjonen og hindret under­ernæring og sult.

Lid understreker at helse og utdanning er viktig. Problemet er at uten tilstrekkelig næringsrik mat, så blir både helsen og evnen til å lære drastisk svekket. Halvparten av barna i ­Malawi har hemmet vekst som også svekker hjernekapasiteten.

– En konsekvens av kutt i bistanden til matsikkerhet er at ­effekten av Norges satsing på ­bistand til helse og utdanning blir langt dårligere enn den kunne vært, sier Lid.

BERIT AALBORG: «De fattige får stadig mindre av bistanden»

Landenes behov

– Er det ikke fornuftig med en byrdefordeling der Norge prioriterer noen sektorer, mens andre støtter for eksempel jordbruksbistand?

– Jo, men problemet er at altfor få vil drive langsiktig bistand for økt matproduksjon, selv om det er bevist at det er den mest effektive for bistand som kan gis. Dermed kommer det som er mest prekært for mange av de fattigste landene i andre rekke. Vi må i mye større grad lytte til hvilke behov land som Malawi selv etterspør, og da står støtte til matsikkerhet høyt på listen, sier Lid.

LES MER: «'Den perfekte sandstorm' truer Sahel»

Kortsiktig bistand

Lid støtter evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe i bistandsdirektoratet Norad, som i Vårt Land torsdag kritiserte utålmodige politikere som tenker altfor kortsiktig og krever raske resultater i bistanden.

– Bistand til jordbruk og annen langsiktig bistand taper for mer kortsiktig tellekantbistand, der man kan få raske resultater som er enkle å presentere. Norsk bistand bør i langt større grad enn i dag la behovene i sør være førende i vår støtte til kamp mot fattigdom og sult, og de aktørene som leverer best resultater bør premieres i bistandsbudsjettet, sier Knut Andreas Lid i Caritas.