– Vi bør heller diskutere hvordan vi får best mulig effekt ut fra pengene enn å holde oss med et prosentmål, sier nestleder i Høyres programkomité, Henrik Asheim, til Vårt Land.

Dermed utfordrer ikke Høyre bare regjeringspartnere i KrF og Venstre. Også i hele Bistands-Norge har målet om at midlene til utviklingshjelp skal være på 1 prosent av BNI (Bruttonasjonalinntekten) vært en viktig symbolsak og et viktig krav over tiår.

Høyre-forslaget bryter også med bistandsforliket i Stortinget fra desember 2016: Da vedtok alle partiene – minus Høyre og Frp – at landet skal «avsette 1 prosent av BNI til bistand i de årlige budsjetter».

Hva i stedet for bistandsprosent?

I dagens stortingsprogram heter det at partiet vil «videreføre et høyt nivå på norsk bistand». Men i førsteutkastet til program for de neste fire årene, skal både bistandsmålet bort og nivået på bistanden krympes. Det heter:

«Redusere midlene som brukes til bistand, og erstatte dagens prosentmål for pengebruk med klare resultatmål for bistanden».

– Hvorfor kommer dette forslaget?

– Vi er redde for at et prosentmål bare øker budsjettet automatisk. Så blir det om å gjøre å bruke opp pengene, noe vi ser eksempler på, svarer Asheim.

Han forklarer at Høyre har hentet lærdom fra den tidligere borgerlige regjeringen i Sverige. Der endret man prosentmål til andre innfallsvinkler: Hvor mange skal få utdanning? Hvor mange skal få rent vann? Ifølge Asheim fikk man da en debatt om hvor mye tiltak kostet og hvordan man best kunne nå resultater.

Høyre-Asheim: Forberedt på kritikk

– Når dere utfordrer en viktig symbolsak for Bistands-Norge vil dere møte kritikk?

– Det er vi forberedt på, men har diskutert forslaget grundig. En slik omlegging er kontroversiell. Samtidig har vi godt av å diskutere bistand på en annen måte enn «det skal være en prosent». Skal vi kutte? Hva skal vi ha ut av bistanden? Det er en debatt Høyre vil ha. Jeg tror også mange bistandsorganisasjoner ønsker den. Så vil det bli forskjell på løsninger, men vi mener dette gir mer effekt.

I programutkastet tar Høyre til orde for at hoveddelen av norsk bistand rettes inn mot «klima, rene hav og jenters utdanning i utviklingsland».

Frp er alt på bistandsjakt

Foran høstens budsjettforhandlinger varsler Frp storm om bistandsnivået, med kutt som et av tre hovedkrav. Frps finanspolitiker, Hans Andreas Limi, sa til Vårt Land før sommeren at bistanden etter hvert kan senkes til 0,7 prosent av BNI-størrelsen. Om fjorårets statsbudsjett var utgangspunktet, ville det bety 11,6 færre bistandsmilliarder.

I forrige uke gjorde KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad det klart at målet om én prosent til bistand er «en forutsetning» for KrF og partiets arbeid i regjering.

Men korona-krisen senker nå bruttonasjonalinntekten. Og dersom én-prosenten er utgangspunkt, vil bistandsdelen av høstens statsbudsjett være krympet med milliardbeløp når det legges frem.

«La oss se på beløpet, la oss se på effekten»

– Inntar ikke Høyre nå samme spor som Frp?

– Nei. KrF sier én prosent for énprosentens skyld. Frp sier kutt – for kuttets skyld. Vi sier i stedet: La oss se på beløpet, la oss se på effekten. Stortinget kan drøfte hva som bør være målet – og hva som er viktigst. Det kan bli en god debatt, også for de som jobber med bistand.

Men uten et erklært bistandsmål har aktører på feltet i alle år fryktet at bevilgninger vil synke. Den påstanden er ikke Asheim enig i:

– Man kan også se for seg at noe får mer, hvis det er et stort behov, mens andre får mindre. Og at bistanden over tid kan ligge på samme nivå. Men man sitter da ikke lenger i budsjettkonferanser og sier: Én prosent – ferdig. Vi ønsker diskusjon om effekten.

LES OGSÅ:

• Erna Solberg kraftig ut mot å fjerne kontantstøtten - kaller det «smålig»

• Tina Bru refset biskoper og kjempet for eggdonasjon - slik vil nestlederen prege Høyre

Høyre-kurs for å skrote kontantstøtten og utvidet alkosalg i butikk