Drøfter grep for økt valgdeltakelse

– Ved neste kirkevalg ligger det an til valg med ulike lister, dersom Åpen Folkekirke og Bønnelista fortsetter. Vi andre er under press og må seriøst vurdere om vi skal danne en egen liste, sier Erling Birkedal.

Etter rekordhøy kirkevalgdeltakelse på 16,7 prosent i 2015, var det knyttet stor spenning til oppslutningen ved årets kirkevalg. Fallet ble stort: Kun 12,7 prosent stemte ved kirkevalget.

Dette tallet inkluderer både stemmene til menighetsrådsvalget og bispedømmerådsvalget. For sistnevnte var oppslutningen enda lavere: 10,4 prosent. Samlet er valgoppslutningen dårligere enn kirkevalget i 2011, som var på 13,5 prosent.

LES MER: – Det er ikke bibelsk kristendom som er i kirka nå. Det er ­humanisme.

Vanskelig valg

Erling Birkedal tror mange velgere har slitt med å forstå hva årets kirkevalg har handlet om.

– Der kirkelige engasjerte er opptatt av interne kirkelige spørsmål, slik som kirkeordning, skjønner ikke andre så lett problemstillingen.

I kirkevalget kunne velgerne velge mellom de to kirkepolitiske listene Bønnelista og ÅF- eller nominasjonskomiteenes lister, som er personlister. Birkedal, som selv stod på nominasjonskomiteens liste i Borg, mener at det er på tide å vurdere et rent listevalg. Han er likevel usikker på om det vil øke valgdeltakelsen betydelig.

– Det er andre faktorer som blir avgjørende. Det blir vanskelig for oss å lage lister som tydeliggjør forskjellen, selv med egen liste, sier han.

LES MER: Nesten 9000 stemte blankt i kirkevalget

Kompliserte valgregler

KIFO har nå startet sin evaluering av årets valg. Ånund Brottveit, forskningssjef ved KIFO, er ikke overrasket over den lave valgdeltakelsen, sammenlignet med valgene i 2015 og 2011. Han tror det skyldes flere faktorer: Blant annet at både vigselssaken og avviklingen av statskirken i 2012 var tydeligere fremme i den offentlige debatten.

– Dette kan ha skapt større oppmerksomhet om kirkevalget og betydningen av kirkepolitikk, sier han, og legger til at han tror kompliserte valgregler og valgsystemer kan gjøre sitt for å støte bort en del potensielle velgere.

Polarisering

Under valgkampen uttalte kandidater fra ÅF at seieren i vigselssaken ikke er sikret en gang for alle. Eksistensen av Bønnelista, mener Brottveit, har ført til at påstanden har framstått mer troverdig.

– Polariseringen i kirkevalget rundt vigselsspørsmålet har styrket både Bønnelista og Åpen folkekirke, sier han.

Brottveit sier at det var mange andre saker på dagsorden under valgkampen som var viktige, men samtidig vanskelige å mobilisere til valg på.

– Dette er kompliserte tekniske spørsmål. Andre spørsmål omhandlet lokalt selvstyre versus sentrale direktiver. Der går skillelinjene på tvers av ÅF og Bønnelista, og liberal og konservativ.

LES MER: – Den norske kirke har et kompetanseproblem, ikke et demokratiproblem

Klarere alternativer

I det svenske kirkevalget i 2017 var det rekordhøy oppslutning. Brottveit, tror dette har sammenheng med at man i Sverige har hatt politiske lister veldig lenge.

– Det er tydeligere alternativer i Sverige. I Norge har man derimot hatt tradisjonen med personvalg. Dette fungerer godt på menighetsnivå, men ikke like bra ved valg til bispedømmerådene og Kirkemøtet.

Brottveit sier at det i årets kirkevalg har handlet om viktige prinsipielle spørsmål.

– Når det er mye konflikt er klare listealternativer lettere å mobilisere til valg på.

Han påpeker at ingen har tatt til orde for politiske partier ved i kirkevalget i Norge, men har endt på kirkepolitiske lister som en mellomting.

– En variant av dette igjen er å ha bare lister slik som Åpen folkekirke, Bønnelista og dersom de hadde stilt, Frimodig kirke. Da hadde det blitt en tydeligere markering av standpunkt i enkeltsaker, sier Brottveit.