Nyheter

Nye EU-regler truer ideell omsorg

Frelsesarmeen, Virke og forskere mener nytt EU-direktiv truer ideelle helse- og omsorgstilbud.

– Vi har omsorg for hele mennesket. For oss betyr det blant annet også å imøtekomme åndelige behov, sier Frelsesarmeens sosialsjef, Lindis Evja.

«Suppe, såpe og frelse siden 1865» lyder Frelsesarmeens slagord. Hjelp til trengende, med «noko attåt».

Siden den gang har det offentlige stort sett tatt over suppen og såpen.

I dag er det altså dette lille ekstra som skiller ideelle fra offentlige og kommersielle helse- og omsorgstilbud – være det seg åndelighet eller andre arbeidsmetoder.

LES OGSÅ: – Mest bråk blant ildsjelene

EU kutter linen

Nå roper forskere og ideelle aktører varsko. De mener de ideelle tilbudene er truet. Det lille ekstra kan forsvinne.

EUs nye direktiv for offentlige anskaffelser vil nemlig kutte en av de siste livlinene til ideelle tjenestetilbydere. Muligheten til å avholde egne anbudsunder for ideelle aktører når det offentlige vil overlate helse- og omsorgstjenester til andre, forsvinner med det nye direktivet.

Det var konklusjonen til professor Fredrik Sejersted, nå påtroppende regjeringsadvokat, i en vurdering fra i fjor. Direktivet trer i kraft innen EU i april 2016.

LES OGSÅ: Frykter ideelle skvises ut av kommersielle omsorgskonsern

I konkurranse med de kommersielle stiller de ideelle svakere. De har langt dyrere pensjonsforpliktelser, fordi de tidligere måtte ha samme pensjonsordning som staten.

Vil skvises ut

– Uten like konkurransevilkår, vil ideelle aktører skvises ut. Direktivet vil omfatte alle våre medlemmer innen helse og omsorg. Regjeringen må komme med en løsning før direktivet innføres, 

sier Helga Bull-Rostrup, fagsjef for helse og omsorg i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, som organiserer en rekke ideelle aktører.

Rus- og barnevernstilbud fra aktører som Frelsesarmeen, Blå kors og Røde Kors er spesielt utsatt, ifølge Karl Henrik Sivesind, ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

For mindre aktører på korte kontrakter kan tap av en kontrakt bety kroken på døra, påpeker forskeren.

Ideelle som Frelsesarmeen vil lide om de skjermede rundene forsvinner, samtykker sosialsjef i organisasjonen, Lindis Evja.

LES OGSÅ: I 2014 hadde kommersielle selskaper flere sykehjemsplasser enn de ideelle

Tar oppgjør

Sivesind frykter at regjeringen ikke vil ta grep. Problemene er dypere enn pensjonskluss.

I en rapport skrevet for Kulturdepartementet hevder han og kollega Håkon Dalby Trætteberg at myndighetene mangler en politikk for å:

• Sikre en god «velferdsmiks» mellom offentlige, kommersielle og private velferdstilbud.

• Å virkeliggjøre det de kaller «den ideelle merverdien» – dette lille ekstra.

Sivesind mener det er mulig å fremme ideell merverdi og få til en god velferdsmiks – EU-direktiv til tross:

– Men vi har malt oss inn i et hjørne ved nesten bare å bruke skjermede anbudsrunder for å få det til. De vil rammes av EU-direktivet, og det er skummelt hvor bokstavelig norske myndigheter leser EU-direktiver. Andre land viser at det finnes løsninger dersom det er politisk vilje. Jeg etterlyser klare virkemidler, sier forskeren.

I rapporten sier ideelle aktører at åpne anbudsrunder gir liten mulighet til å konkurrere på kvalitet. De vil gjerne være med på å utvikle kvalitetskriteriene.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Dét kan Lindis Evja i Frelsesarmeen underskrive på.

– Politikerne snakker varmt om oss ideelle, men da må vi få beskrive og få uttelling for våre særegne kvaliteter i anbudsrunder. Vi ser at de ikke blir etterspurt. Man må akkurat oppfylle kvalitetskravene, verken mer eller mindre. Deretter avgjør pris, sier hun.

Også Virkes Bull-Rostrup er bekymret for velferdsmiksen og mener Norge er for ensidig opptatt av anbudskonkurranser og pris.

Ny EU-dom

Er det ikke nok med suppe og såpe når vi ikke har uendelig med penger, Evja?

– Hvis slike som vi blir borte, mister samfunnet innsatsen fra de frivillige vi tiltrekker, som gir en stor merverdi. Den lar oss yte litt mer enn akkurat det vi får betalt for. Det gir bedre livskvalitet både for dem vi hjelper og de frivillige, sier sosialsjefen.

I Sivesinds øyne består de ideelles merverdi først og fremst i at de bidrar til mangfold, i større grad ivaretar svake gruppers interesser og gir brukere og pårørende medvirkning.

LES OGSÅ: Gir 3 milliarder til rusløft

Nå kan det se ut som regjeringen får flere muligheter til å gi de ideelle en hjelpende hånd.

Siden Fredrik Sejersteds vurdering i fjor, har det kommet en dom fra EU-domstolen. Den gir myndighetene større handlingsrom under det nye direktivet, konkluderer en vurdering med.

Den er gjort av jurist og partner i Wiersholm, Morten Goller, på oppdrag fra Ideelt Nettverk.

– Etter vårt syn har myndighetene adgang til å reservere kontrakter om helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner under det nye direktivet. Men det stilles klart større krav til begrunnelse enn i dag. Det må påvises at det vil bidra til å nå myndighetenes mål i helse- og omsorgssektoren, fellesskapets beste og økonomisk effektivitet, sier Goller.

Dommen aksepterte at kontrakter om ambulansedrift var forbeholdt frivillige organisasjoner. Dette for å sikre et godt helsetilbud som tar hensyn til nasjonale tradisjoner og en fornuftig økonomi, ifølge juristen.

Kulturdepartementet, som har ansvar for feltet, hadde ikke anledning til å kommentere saken.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter