Et enstemmig kirkemøte vedtok søndag ettermiddag en revidert strategiplan for samisk kirkeliv.

En rørt Sara Ellen Anne Eira, som er leder av samisk kirkeråd, takket Kirkemøtet for vedtaket.

– Nå har vi alle en jobb å gjøre. Jeg er veldig glad for at samisk kirkeliv har en så stor plass i Den norske kirke, sa Eira fra talerstolen.

Viktig

Eira presenterte den reviderte planen for Kirkemøtet lørdag kveld.

– Det er behov for kunnskap om samisk kristne praksiser blant ansatte i Den norske kirke, uttalte hun da.

Kirkemøtets komité for urfolk tok i sin innstilling til orde for å ha mer samisk kultur på pensum i de kirkelige utdanningsinstitusjonene.

«Det er viktig at ansatte i Den norske kirke har kunnskaper om samisk språk og kultur. Dette vil bidra til at samisk kirkeliv lettere kan ta sin nødvendige plass til gjensidig berikelse i Den norske kirke», sa Eira.

Biskop Olav Øygard fra Nord-Hålogaland berømmet strategiplanen.

– De som begynner å jobbe hos oss kan forferdelig lite om samiske forhold. Så det er fint at flere utdanningsinstitusjoner har begynt å forske på dette. Fortell gjerne studentene hva dere finner ut, sa Øygard.

LES MER: Samisk bibel klar etter 30 års arbeid.

Lite kunnskap

Den nye strategiplanen fikk mye skryt fra talerstolen på Kirkemøtet.

– Jeg ble lite utsatt for samisk kultur da jeg vokste opp i Langesund, hvis du ser bort ifra noen rare ting i suvenirsjapper og kofter på TV. Jeg er glad for at vi har kommet dit at vi er opptatt av hva vi kan lære av hverandre, av hvordan samisk kultur, tro og språkuttrykk kan lære oss andre om hva det vil si å være kristen, og hva det vil si å være menneske, sa Gard Sandaker-Nielsen fra talerstolen.

Biskopene i Sør-Hålogaland og Nidaros var positive til strategiplanen, men etterlyste mer fokus på den samiske befolkningen lenger sør.

– Det er et lulesamisk område i mitt bispedømme. Det er lite, men det burde nevnes, sa Ann-Helen Fjeldstad Jusnes.

Herborg Finnset mente strategiplanen var for preget av et «nordfra-perspektiv».

– Jeg mener vi bør utvide det sørsamiske og det lulesamiske perspektivet, som har andre utfordringer enn det nordsamiske. Mens nordsamene ofte er i majoritet der de bor, er samene i sør spredt utover som en minoritet.