Fra januar 2018 til juni 2019 ble kullkraft-kapasiteten i landene utenom Kina redusert med 8,1 gigawatt. At kapasiteten går ned i verden utenom Kina er en milepæl, og første gang siden 1980-tallet, understreker Global Energy Monitor i sin nye rapport Out of step. China is driving the continued growth of the global coal fleet.

Men hvis Kina regnes med, økte likevel bruken av kull på verdensbasis med 34,9 gigawatt, fordi Kina økte sin kapasitet med 42,9 gigawatt i samme periode.

I dag er kullkraft tilsvarende 147,7 gigawatt enten under bygging eller under utbygging i Kina. Dette tilsvarer hele kullkapasiteten til EU, som er på 150 gigawatt.

– Det er triste nyheter fra Kina, sier Knut Alfsen, seniorforsker i klimaforskningssenteret Cicero.

Trump-uro

Alfsen mener det er mange delsvar på hvorfor Kina går denne veien.

– Ett svar er den usikkerheten som Trump har introdusert i verdenshandelen og Kinas redsel for å være for avhengige av andre land for sin egen energiforsyning i en slik situasjon, sier Alfsen.

Et annet delsvar mener Alfsen er et ønske om å modernisere og industrialisere nettopp de provinsene i Kina som har store og billige kullreserver. Et tredje svar er behovet for sysselsetting og arbeidsplasser i disse provinsene.

– Et fjerde delsvar er at Kina muligens ikke ser fremover når de sammenlikner kullkraft med kraft fra fornybare energikilder, og dermed legger til grunn høyere fornybarpriser enn det som er sannsynlig. Det kan helt sikkert anføres flere del-svar, men dette er det som jeg anser som mest sannsynlig, sier Alfsen.

Tapsprosjekt

FNs generalsekretær har uttalt at ingen nye kullkraftverk skal bygges etter 2020, og en av rapportforfatterne, Ted Nace, mener FNs generalsekretær nå får Kinas svar på dette rett i fleisen.

Stephanie Pfeifer, daglig leder for en gruppe av institusjonelle investorer for klimaendring, IIGCC, mener Kinas strategi er økonomisk risikabel.

– Over førti prosent av Kinas eksisterende kullkraftkapasitet er allerede anslått å være tapsprosjekter. Kina leder an i den globale utviklingen av fornybar energi, men setter forspranget på spill ved å unnlate å bevege seg bort fra en energikilde som tilhører fortiden, sier hun i en pressemelding.

Forskjellene mellom land er store når det kommer til kull, understreker Bård Lahn, forsker ved Cicero, som også lanserte en rapport om fossil energi onsdag, Produksjonsgapet.

– I USA ser vi at kullindustrien bare fortsetter nedover til tross for at det ikke er noe press fra dagens administrasjon i form av klimapolitikk. Av rene økonomiske årsaker presses kull ut. Både fornybar energi og til en viss grad gass utkonkurrerer kull.

Den store økningen i Kina kommer fra en kort, men massiv åpning for nye kullprosjekter som regjeringen tillot fra september 2014 til mars 2016. Sentralregjeringen delegerte myndigheten for å tillate nye kullkraftverk til provinsenes myndigheter. Provinsene hadde sterke insentiver for å få bygget kullkraftverk for å nå de økonomiske målsettingene. Denne åpningen førte til 245 gigawatt i nye prosjekter, nesten like mye som USAs samlede kullkapasitet på 254 gigawatt.

Likt med Europa

Selv om Kina har økt utslippene kraftig, er utslippet per innbygger likevel på samme nivå som gjennomsnittet per innbygger i Europa.

– Det som driver utslippsveksten i Kina, er både produksjon av varer for eksport, og produksjon for å dekke økende forbruk i en kinesisk befolkning der velstandsnivået øker, sier Lahn.

– Hvordan påvirker det viljen til å få ned utslipp andre steder at Kina bare bygger mer kullkraft?

– Hvis vi skal klare klimamålene, må i praksis alle utslipp fra fossil energi bort. Da spiller det ikke så stor rolle hvordan utslippene er fordelt, siden vi er nødt til å gjøre noe med alt. Men ettersom en del av kullveksten i Kina er drevet av produksjon for eksport, peker det på at vi fra et norsk perspektiv ikke bare må se på våre egne utslipp, men hva vi bidrar til av utslipp andre steder gjennom varer vi forbruker.

Comeback

Magasinet Energi og Klima skriver at kull ser ut til å gjøre et comeback i Kinas neste femårsplan, og viser til en analyse på det uavhengige nettstedet China Dialogue i kjølvannet av et møte nylig i Kinas nasjonale energikomité, som tyder på det.

På energikomiteens møte i 2016 snakket statsministeren om behovet for å få fart på omstillingen til fornybar energi, noe som også er nedfelt i Kinas inneværende femårsplan. Men i møtet nå i november var tonen en annen. Da signaliserte statsminister Li Keqiang at kull er Kinas primære kilde til energisikkerhet, og at kullkraft vil ha topp prioritet i arbeidet med en ny femårsplan for 2021-2025.

LES MER:

Vietnam skal bygge ut masse kull – slik vil Hoang Hong stoppe dem

Bærekraftsforsker: – Barrieren for å sette pengene i fornybart framfor olje er psykologisk, ikke økonomisk