Norske jøder måtte betale flere årslønner for å få hjelp til å flykte til Sverige under 2. verdenskrig, ifølge Dagen.

Avisen har intervjuet flere etterkommere av flyktningene.

– Det var 5000 kroner per snute for å få et familiemedlem over. Så totalt betalte vi rundt 30.000 kroner, sier Fredrik Styr til avisen. En gjennomsnittlig årslønn under 2. verdenskrig var 3900 kr.

Etterkommerne sier den økonomiske kostnaden ved flukten har vært fortiet i det jødiske miljøet i Norge siden krigen.

– Myten om den pengegriske jøden er en del av det antisemittiske narrativet, noe som gjør det vondt og vanskelig å snakke om. For noen handler det om traumer, mens for neste generasjon kan det handle om å være redd for å fremstå som grisk, sier filmregissør Nina Grünfeld til Dagen.

– Jøder måtte betale

Dagen har, i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk, fått tilgang til tidligere upubliserte dokumenter og gjort en rekke intervjuer som skal dokumentere følgende om de norske jødenes flukt under 2. verdenskrig:

– At «penger har vært en større del av historien om de norske jødenes flukt enn det som tidligere har kommet frem».

– At «Jøder måtte betale, selv om motstandsbevegelsen hadde som prinsipp at de som hjalp ikke skulle ta imot penger fra flyktningene».

– At «betalingen var kjent i motstandsbevegelsen og den norske legasjonen i Stockholm».

– At mostandsgruppen Sivorg avviste å eksportere jøder som gruppe på sine ruter før de ble deportert.

Hva visste hjemmefronten?

Dagens avsløring kommer i forlengelse av Marte Michelets bok Hva visste Hjemmefronten? fra 2018. Boken omtalte blant annet de økonomiske aspektene ved Carl Fredriksens transport, som fraktet omlag 1000 personer – derav 350 jøder – over grensen til Sverige vinteren 1942/43.

Etterkommerne Dagen har snakket med, sier Michelets bok har ført til at flere har begynt å snakke om hva foreldrene og besteforeldrene deres betalte for å komme seg over til Sverige.

– Våre egne skulde ikke betale for transporten

I en rapport fra 1943 som Dagen har fått tilgang til, forklarer en ansatt i motstandsgruppen Sivorg at flyktninger ikke skal måttet betale for flukt. Jødene, derimot, skal betale.

«Det blev avtalt at man fortsatt skulde kreve av jødene at de som hadde anledning til det betalte en større andel av hensyn til de som intet hadde og som foruten at de blev befordret gratis også blev forsynt med penger for at de ikke skulde komme tomhendt over grensen (...) Våre egne skulde ikke betale for transporten», står det i rapporten ifølge Dagen.

– Antisemittismen lå i at jødene ble sett på som «de andre», og dermed som mindre verdt. Å redde jødene betydde mindre enn mye annet. En standard som litt for mange aksepterte for lett og som resulterte i en tragedie, sier Nina Grünfeld til Dagen.

Selbekk kommenterer

Dagens artikkel er den første i en lengre serie om den jødiske flyktningtrafikken til Sverige under krigen, skriver redaktør Vebjørn Selbekk i en kommentar.

– Vårt ønske er å bidra til å utfylle og komplettere historien om redningsaksjonene for jøder under krigen. I det bildet hører de tidligere ukjente opplysningene om betalt flukt så absolutt med, skriver han.

LES FLERE ARTIKLER FRA VÅRT LAND HER:

• Berit Aalborg: – Jøder som kom tilbake til Norge ­etter frigjøringen, møtte rester av den samme ­anti­semittismen som før okkupa­sjonen. Jødene som overlevde ­krigens ­grusomheter ble behandlet ­skammelig.

• Torleiv Austad: – Dette var kirkens tre viktige grep under okkupasjonen

Dømte nazistene etter andre verdenskrig – kaller Norge hyklersk