Nyheter

Norske investorer tause etter demningskollaps i Brasil

Norske investorer og gruveselskapet er tause mens konsekvensene etter en brasiliansk demningskollaps blir stadig større.

I starten av måneden brast to demninger i fylket Minas Gerais i Brasil. Gruveselskapene advarte mot et sammenbrudd i rensebassengene allerede i 2008, og igjen i 2014, og ble bedt om å sikre eller avbryte bruken av dem.

I etterkant av raset har flere landsbyer mistet tilgang til drikkevann, elva Rio Doce har blitt brun og byen Bento Rodrigues har blitt nærmest jevnet med jorden av giftig gjørme.

Nå har utslippet nådd Atlanterhavet, og blant annet Andres Ruchi, marine biologi i Santa Cruz, har sagt til International Buisness Times at han frykter store ødeleggelser for flere havdyr.

– Det har blitt advart mot at noe sånt kunne skje i lang tid, sier Lars Haltbrekken, leder for Naturvernforbundet.

LES OGSÅ: – Vi må handle nå

Billig løsning

Demningene var tilknyttet gruveselskapene Vale SA og BHP Billiton Ltd.

– Det ser ut som at gruveselskapene har valgt å kvitte seg med gruveavfallet på billigst mulig måte ved å lagre gruveavfallet i vann, sier Haltbrekken.

– Må ta ansvar

De to gruveselskapene som Norges bank og Oljefondet er medeiere i, har fått kritikk etter hendelsen. Haltbrekken forteller at Oljefondet eide aksjer for 1,7 milliarder i Vale SA før aksjene stupte som følge av katastrofen. Nå mener han at Norges bank og Oljefondet må ta ansvar.

– Vi har ikke hørt noe fra dem ennå. Norge har en stor aksjepost i selskapene, og har ansvar for å rydde opp.

Kritikere har uttalt at gruveselskapene må sette av mer penger enn de 260 millioner dollarene som er blitt satt av til nå. Men foreløpig har man ikke fått noen signlaer på at det skal skje.

– Hva kan gjøres for å presse dem?

– Norges bank er pålagt å integrere hensyn til godt miljø og samfunnsmessige forhold i investeringsvirksomheten. Nå må man kreve at selskapene stiller opp, sier Haltbrekken.

Bør trekke investeringene

Da Vårt Land ringte for å spørre Norges Bank om deres investeringer i gruveselskapene, sa presseansvarlig at de ikke kan kommentere enkelthendelser eller enkeltpersoner.

Susanne Normann, utekoordinator i Brasil for Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG), syns ikke noe om tausheten til norske investorer.

– Det er hårreisende at Norges bank og Oljefondet, som har store investeringer i begge gruveselskapene, ikke sier noe i saken. Vi krever at de trekker investeringene i gruveselskapene.

I tillegg til at dambruddet ble advart mot flere år i forveien, har det også blitt pekt at også lokalbefolkningen burde ha blitt varslet med sirener da katastrofen inntraff.

– Lokalbefolkningens uvitenhet bryter med det tradisjonelle samfunnets rett til å bestemme over egne områder, sier Normann.

Bør legges ned

Foreløpig har det vært stille fra gruveselskapenes side. Det har også blitt stilt spørsmål til brasilianske myndigheter om hvordan man kan tillate en uforsvarlig drift, som gruveselskapene synes å ha vært.

– Gruvedriften må legges ned. Til nå har gruveselskapene kunnet drive uten lokalbefolkningens kontroll, men det må nå endres.

Normann forteller at vannmangelen er det mest prekære for de landsbyene som ikke ligger helt opp til ulykkesstedet. Mye dyrkbar jord er blitt borte under mudder, og fiskere har mister levebrødet siden elva er helt død. Nå har gjørmen også nådd Atlanterhavet, og ifølge Normann kan det ta tiår før økosystemer er gjenopprettet.

LES OGSÅ: Klimaendringer påvirker oss

– Fortsatt har man ikke helt oversikt over situasjonen, og hvor store konsekvensene kommer til å bli. Situasjonen er fortsatt i en alarmfase, sier Normann.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter