Norske biskoper er delt om bønnerop i kirken

7. og 8. desember arrangerte Vox Pacis, som arbeider for fred og forsoning mellom religioner, arrangementet «En bønn for menneskelighet» i Korpilombolo kirke i Pajala, nord i Sverige.

Vox Pacis presenterte arrangementet som en samling der «joik møter syrisk og svensk folkemusikk», og der «arabiske og hebraiske klanger veves sammen med bønnerop». Hinduistisk mantra og finsk folkemusikk var også en del av opplegget.

Saken ble først omtalt i den kristne svenske avisen Världen i dag.

Prest i Pajala menighet, Åke Nordlundh, forteller at de har gjort en bred vurdering av hvorvidt arrangementet kunne finne sted i kirken.

– Dette er ikke en gudstjeneste i vanlig forstand, men et mangfoldsarrangement, et kulturelt uttrykk for et felles ønske om fred, uavhengig av religiøs tilhørighet. Det inneholder religiøse uttrykk av flere ulike slag, sier han til den svenske avisen.

Sør-Hålogaland biskop støtter svenskene

Biskop i Sør-Hålogaland, Ann-Helen Fjeldstad Jusnes, mener rammene et arrangement er satt i vil være avgjørende for om et lignende arrangement kunne blitt avholdt i Den norske kirke.

– Hvis det er i et foredrag eller innlegg som eksempel på religionsuttrykk, og med en forklaring på hva dette er, kunne det være en del av en dialog. Dersom det brukes for å sammenligne kristne bønneformer med andre religioner ville jeg synes det var akseptabelt, sier Jusnes.

Hun er enig med sin svenske kollega i Luleå i at det er forskjell på hva som brukes i en gudstjeneste og hva som brukes i et dialogforum.

– Religionsdialog har jo som formål å forstå hverandre, og da må vi kunne høre hverandres religiøse uttrykk uten at vi går på akkord med vårt eget, mener Jusnes.

Hun får støtte fra Oslo-biskop Kari Veiteberg.

– Jeg har stor tiltro til prest og domprost i Luleå stift. De kjenner forhåpentligvis arrangementet godt. At det er gratis. At det er aktører fra den lokale kirke med. Det er slike element som er viktig for meg å ha fastlagt, før jeg godkjenner, skriver Veiteberg i en tekstmelding til Vårt Land.

– Kirkerommet skal tjene til Guds ære

Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug mener på sin side at et arrangement lik «En bønn for menneskelighet» ikke bør arrangeres i et kirkerom.

– Det som skjer i kirkerommet skal tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse, slik det også er formulert i regelverket for bruk av kirker. Det gjelder selvsagt for gudstjenesten, men også ellers. I kirken skal det ikke arrangeres noe som er i konflikt med den kristne troen på den treenige Gud, sier han.

Nordhaug understreker at han ikke mener at alle kulturelle uttrykk som utføres i kirken må ha en eksplisitt kristen ramme.

– Et bønnerop er mer enn et kulturelt uttrykk, det er et kultisk og religiøst uttrykk, uansett hva utøverne og tilhørerne rent subjektivt måtte legge i dette ritualet.

Han påpeker at noe av poenget med et ritual er at det er større enn de som utøver det.

– En bønn er nødvendigvis en bønn, og den rettes mot en eller annen guddom.

Forskjell på religionsutøvelse og kultur

Tunsberg-biskop Jan Otto Myrseth mener at man må skille mellom religionsutøvelse og deling av kultur.

– Det er meningsfullt å invitere troende fra andre religiøse tradisjoner til å dele det som betyr mye for dem, og som kan berike vårt fellesskap i en kulturell setting. Jeg har gode erfaringer fra fredskonserter der representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn bidrar med tekster og musikk som inspirerer til fredsarbeid. Men jeg finner det ikke rett å invitere representanter fra andre religioner til å medvirke i vår gudstjeneste med kultiske elementer fra egen tradisjon, skriver biskopen i en tekstmelding.

LES MER:

[ Kritisk til Gelius-bok om forholdet til islam: – Har ikke gjort hjemmeleksa si, mener Trond Bakkevig ]

[ Marthe Wang håper sang kan føre mennesker sammen: – Julen skal være for alle ]

[ Der Silje Kivle Andreassen er sokneprest, er Den norske kirke en livssynsminoritet ]

[ Dialogpresten tar selvkritikk etter den omstridte prinsesse og sjaman-invitasjonen ]

---

Fakta:

---