Klima

– Norske bedrifter skjuler hva de egentlig holder på med

Store selskaper som Equinor, Yara og Norwegian prøver å lage et grønt image som ikke stemmer med virkeligheten, mener forsker Jill Tove Buseth.

– Det er bra at bedrifter setter miljø og bærekraft på dagsorden. Men problemet med store selskaper er at de tidlig skjønte at de måtte presentere seg som en del av løsninga. Folk er ikke dumme, sier Jill Tove Buseth.

Hun er stipendiat på Norges Miljø- og biotenskapelige universigtet (NMBU) og høyskolelektor ved Høgskolen i Innlandet.

Yara prøvde å si at kunstgjødsel var klimavennlig

Norsk næringsliv er blitt anklaget for såkalt grønnvasking – å gi seg ut for å være mer miljøvennlige enn man egentlig er. Buseth peker på to giganter i norsk industri som eksempler.

– Yara begynte å si at deres kunstgjødsel var klimavennlig og en del av løsningen, selv om produktet uansett er dårlig for klimaet. Equinor har hatt suksess med navnebyttet sitt, sier forskeren.

Hun sier fokuset på fornybar energi kun er en brøkdel av det Equinor, tidligere Statoil, jobber med.

– Det er kanskje ikke grønnvasking med overlegg, men man kan skjule det man holder på med, og flytte fokuset til noe attraktivt og framtidsretta, sier Buseth.

LES MER: Plattform i solnedgang

Halvparten av de plantede trærne døde

Planting av trær mener hun er både grønnvasking og problematisk. Hun bruker Norwegian som eksempel. I juni ble det kjent at halvparten av de 22.000 trærne selskapet hadde plantet døde, og klimagevinsten dekket kun en tur-returreise til New York.

Bjørn K. Haugland vil ikke avskrive initiativer som planting av trær, slik bedrifter som SAS, Norwegian og burgerkjeden Max profilerer. Han er administrerende direktør i næringslivsalliansen Skift – Norges klimaledere:

– I utgangspunktet hjelper det å plante trær. Men hvis man unnlater å ta tak i forretningsmodellen, og legger mest vekt på tiltak som treplanting, beveger man seg mot grønnvasking, sier Haugland.

En elefant i rommet

Jill Tove Buseth hevder at profitt fortsatt er viktigst for selskapene.

– Omdømme lønner seg. Det som til syvende og sist er elefanten i rommet er at man ikke kan løse problemet med det som skapte problemet: økonomisk vekst, sier hun.

Dermed blir mye som blir handler om profitt solgt inn som klimatiltak.

– Det er ikke dumt for et hotell å si at de ikke skal vaske håndklær hver dag, men det blir så lite. Hotellene taper ikke penger på å vaske håndklær sjeldnere, men de selger det likevel inn som et klimatiltak, sier hun.

LES MER: Equinor får refs i Storbritannia for reklame

Ferjeflåten utmerker seg

For Bjørn K. Haugland finnes det to typer bedrifter: De som jobber aktivt med klima og bærekraft, og bedrifter som kommer i «grønnvaske-kategorien». Den første kategorien er ofte bedrifter som posisjonerer seg mot en framtid der klima blir viktig, og forankrer klima godt i toppledelsen.

– Hvis ikke kjernen i forretningsmodellen er med på å nå bærekraftsmål og løse store globale utfordringer, så hjelper det lite å pynte på selskapene med fine historier, sier han.

Den økte konkurransekraften norske bedrifter kan føre til en rask omstilling, særlig i eksportnæringer. Skift-lederen peker på at to bransjer utmerker seg: Finansnæringen og innenriks shipping. I en gjennomgang gjort av konsulentselskapet Ernst&Young fant de at i maritim sektor innenlands er det særlig elektrifiseringen av ferjeflåten som har slått positivt ut.

– Her har det offentlige og det private samarbeidet godt, påpeker Haugland.

Mindre fly sparer penger

Sammen med norske forbrukere har også næringlivet er blitt mer klimabevisste de siste årene.

– Det gjelder for eksempel reiser og særlig flyreiser. Det handler om klima, men også økonomi – klarer man bruke teknologi for å unngå reising, er det mer kostnadseffektivt, sier Haugland.

I tillegg gjør forbrukere og næringsliv felles sak mot plast, særlig mikroplast, i større grad enn for kun et par år siden.

Ikke fornøyd

Alt i alt har utslippene fra norsk industri gått ned, men Skift er ikke fornøyd.

– Norske utslipp går opp, og ikke ned. Vi har høye klimamål mot 2030, og da må vi gjøre mange endringer. Og næringslivet må gjøre mye mer, sier Bjørn K. Haugland.

---

Grønnvasking

  • Ordet «grønnvasking» ble først brukt i et essay av den amerikanske miljøaktivisten Jay Westerveld i 1986.
  • Nyordet definerer Oxford Dictionary som bevisst tildekking av feil og mangler for å få noe til å fremstå som bedre enn det egentlig er.
  • Det kom til Westerveld da surfet på Fiji-øyene på begynnelsen av 1980-tallet.
  • Da han snek seg inn på et stort hotell for å låne noen håndklær, så han en lapp der hotellet oppfordret alle gjester til å bruke håndklærne om igjen – for å redde miljøet.
  • Oppford­ringen slo Westerveld som ironisk: Samtidig som de appellerte til gjestenes miljøsamvittighet, var hotellet midt i en ekspansjon som uunngåelig ville påvirke det lokale økosystemet.
  • Kilde: Dagens Næringsliv

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima