Institutt for samfunnsforskning (ISF) kartla ifjor hvordan etniske og religiøse minoriteter beskrives i læremidler i samfunnsfag og religions- og livssynsfag på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Da kastet forskerne også et blikk på hvordan karikaturstriden ble omtalt.
– Lærebokforfatterne har vært opptatt av å utfordre stereotypier som «alle terrorister er muslimer». De gir nyanserte fremstillinger av karikaturstriden, legger særlig vekt på ytringsfrihetsproblematikken, og er opptatt av å skape forståelse for reaksjonene, sier Arnfinn Midtbøen (bildet), forsker ved ISF.
LES SAKEN: Brygger opp til ny karikaturstrid
Ingen av de 90 lærebøkene som forskerne undersøkte inneholdt karikaturer.
Mysterium
Hvordan det undervises om karikaturstriden i norsk skole er likevel et aldri så lite mysterium, forklarer Midtbøen. Det mangler forskning om tematikken, og ikke minst er ikke lærebøkene de eneste ressursene som brukes i undervisningen.
– Lærebøkene benyttes i varierende grad, og suppleres med andre midler. Det kan godt hende at man i praktisk undervisning nettopp viser karikaturene. Men det vet vi per i dag ikke noe om, sier Midtbøen.
LES OGSÅ: Satire har alltid vært viktig i fransk presse
Viktig skoletema
Han sier den danske debatten viser nettopp hvorfor karikaturene er et viktig tema i skolen.
– Å si det som skoleleder-formannen gjør, er jo oppskriften på hvordan man setter sinnene i kok hos ytringsfrihetsforkjemperne. Det viser hvordan ytringsfrihet og såre følelser er viktige spørsmål, som det er gode grunner til å tematisere i skolen. Men en mer fruktbar vei enn å vise Muhammed med en bombe i turbanen, kunne være å undervise om karikaturer i et historisk lys. Der man tar opp hvordan satire er blitt brukt til både godt og ondt gjennom tidene, mener Midtbøen.
LES OGSÅ: Reformasjonens karikaturer får muhammedtegninger til å blekne