Lisa Sivertsen regnet med laber interesse og kanskje motstand da Kirkens Nødhjelp skulle finne «grønne piloter» i arbeidet med egen bærekraftstrategi. I stedet var responsen fra ulike kanter av organisasjonen overveldende.

– Dette virker overmodent, sa Sivertsen under et frokostmøte tirsdag om utviklingspolitikken kan få en grønnere framtid.

Hun fortalte at Kirkens Nødhjelp flyr inn fossilt drivstoff fra Kenya til Sør-Sudan og kjører det ut på lastebiler. I tillegg til miljøkostnaden er det også en stor utgift.

– Vi ønsker å spare disse midlene og bruke dem på humanitær innsats, når vi vet at kostnadene, særlig på solenergi, er på vei ned, sa Sivertsen, som er avdelingsleder for politikk og samfunn.

Hun sa at dette ikke bare handler om dieselaggregater, men også reiser, annen drift, logistikk og innkjøp. Til utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) som deltok i panelsamtale, hadde hun en klar melding:

– Vi ønsker å bli stilt krav til. Det gjør det mye lettere å få til omstilling når hele sektoren må leve opp til samme krav. Da kan vi gå i flokk og det gir mer trøkk.

Mye å spare

Å gå over til fornybar energi i stedet for diesel kan spare bistandsarbeidet globalt for rundt 4,4 milliarder kroner, understreket Benedicte Giæver. Hun er direktør for NORCAP, Flyktninghjelpens beredskapsstyrke som sender ut eksperter på humanitær, utviklings- og fredsbyggingsarbeid.

Tallet 4,4 milliarder kroner, eller 500 millioner dollar, framgår av rapporten «The costs of fuelling humanitarian aid» som The Moving Energy Initiative publiserte i desember 2018. Ifølge rapporten betaler bistandsorganisasjoner også altfor mye for drivstoffet de bruker. Den anslår at rundt fem prosent av bistandsorganisasjonenes utgifter går til diesel, bensin og relaterte kostnader som å fikse dieselaggregater. Det vil i så fall si at sektoren i 2017 brukte over 11 milliarder kroner til fossilt drivstoff.

– Hvorfor har vi ikke gjort noe med dette før? spurte Giæver.

Hun sa at bistand er en nokså konservativ sektor. Én grunn til det er omfattende innkjøpsregler, som skal hindre korrupsjon. Men dette mener Giæver at bistandsorganisasjonene må gå sammen med giverland og andre bidragsytere for å finne løsninger på.

Gievær mener at det også trengs mer informasjon. Hun ønsker bedre analyser av klima- og miljøpåvirkning fra bistand og nødhjelp, hva som kan være løsninger, og at informasjonen gjøres åpent tilgjengelig for alle.

Hun understreket at det å stille miljøkrav til bistanden er et oppdrag ikke bare til norske myndigheter, men også FN, og at dette må ligge midt i reformen av FN som nå pågår.

Innarbeidet

Hans Olav Kvalvaag i solenergiselskapet Scatec Solar, fortalte om solenergiutbyggingen i Malakal i Sør-Sudan som skal forsyne FNs migrasjonsbyrå IOM med strøm. Kvalvaag er enig i at FN-reglementet er tungvint. I tillegg tror han et hinder også er risikoen ved å bytte fra noe kjent til fornybar energi. Handelen med diesel er innarbeidet i mange lokalsamfunn, og for noen er den viktig.

– Vi trenger ikke nye innovasjonskomiteer. Til norske myndigheter vil vi si: Still krav, slik at man kommer over motkreftene, sa Kvalvaag.

Selma Kvein i selskapet Bright som selger solcelleprodukter i fattige land, la vekt på at det trengs bedre målinger av hvor mye diesel, parafin og batterier som i dag brukes. Hun sa at i IT-bransjen der hun har jobbet tidligere, er det et utsagn som går ut på at det du ikke har data på, ikke eksisterer.

Gå foran

Utviklingsminister Ulstein gir ikke noe klart svar på om regjeringen vil stille de etterlyste miljøkravene. Han sa i panelsamtalen at han reiser mye i bistandsland og ser dieselaggregatene som står og går. Ulstein understreket at å få målinger og informasjon ut vil ha konsekvenser.

Åsmund Aukrust, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, mener at vurderinger av klimabelastning må bli like innarbeidet som økonomiske vurderinger når beslutninger skal tas.

– Det er strålende om bistandsbransjen går i front her, nettopp fordi de ser konsekvensene av klimaendringene, sa han.

Fem råd

Solenergiklyngen, miljøstiftelsen Zero, Kirkens Nødhjelp, Norcap/Flyktninghjelpen og Scatec Solar er enige om fem punkter som kan gjøre norsk utviklingsinnsats grønnere, formulert slik:

• Vi anbefaler et mer bevisst forhold til energiforbruk med en strategi og en femårsplan for omstilling.

• Vi må bidra til å måle forbruk av ren energi i fellesskap.

• Vi må sammen utfordre FN og andre aktører til å tilpasse og øke bruk av fornybar energi.

• Vi ønsker krav til bistandsorganisasjoner om omstilling.

• Vi ønsker støtte til piloter der energiselskaper leverer fornybar energi i stor skala og/eller i krevende områder hvor markedet ikke fungerer.

LES MER:

Dagfinn Høybråten om debatten om bistand: – Fattigdom må ha høyest prioritet

NHO-lederen mener bistandsbudsjettet svikter. Vil flytte én milliard av norsk bistand

Miljøstiftelsen Zero: – Viktigere for fattige å få stanset kullkraft enn tradisjonell bistand