Norsk bispeleder skal introdusere paven

LUND I SVERIGE: Byfuglien, som også er en av visepresidentene i Det lutherske verdensforbund (LVF), skal lese en introduserende tekst før pave Frans og presidenten i LVF, biskop Munib Younan, skal signere en felleserklæring.

– Det viktige signalet fra dette historiske møtet er anerkjennelsen av at selv om vi står fra hverandre i noen spørsmål, er det mer som forener enn som skiller oss, sier Helga Haugland Byfuglien til Vårt Land foran storsamlingen i den monumentale domkirken i Lund.

Inntil 1536 var den sete for Europas arealmessig største katolske erkebispedømme. Etter reformasjonen ble Lund et åndelig sentrum for protestantismen i Norden.

– Sterkt pave-signal

Pave Frans er æresgjesten ved det økumeniske toppmøtet, som markerer begynnelsen på 500-året for Martin Luthers offentliggjøring av sine 95 teser i 1517. Samtidig markeres det at det i 50 år har vært dialog mellom Vatikanet og LVF.

Preses i den lutherske folkekirken i Norge synes paven gir et sterkt signal når han vil være med på å feire reformasjonen.

– Når paven har sagt ja til å være med her, bekrefter det at dette er viktig også for Den katolske kirke. Pave Frans er en person som har forstått betydningen av symbolhandlinger. Han fremstår som troverdig når han sier at Guds navn er barmhjertighet, sier Byfuglien.

LES MER: Pavebesøket skal plastre sår etter 500 års splittelse

– God grunn til å feire

Hun mener det er god grunn til å feire reformasjonsjubileet.

– Vi skal feire, men samtidig ha forståelse for at det finnes ganske mange som har et ambivalent forhold til reformasjonen. Vi må være oppmerksomme på at det er sår og smertepunkter i denne historien. I denne markeringen ønsker vi også å nærme oss reformasjonens smertepunkt, nemlig at kirken ble delt.

Ingen triumf-feiring

Det lutherske verdensforbund (LVF) og Den norske kirke har lagt opp til en «reformasjonsfeiring med økumensk ansvarlighet».

– Dette skal ikke feires som en triumf. Men vi markerer i takknemlighet det gode som reformasjonen brakte med seg og fortsatt bringer inn i kirke og samfunn. Reformasjonen var ikke minst en gjenoppdagelse av evangeliet; at vi er frelst ved Guds nåde alene, sier Helga Haugland Byfuglien.

LES OGSÅ: Den norske kirke forstod ikke pavebesøkets betydning

Ingen katolsk messe

Den TV-overførte begivenheten i Lund domkirke omtales av lutheranere som en gudstjeneste, mens katolikkene er nøye med å presisere at dette ikke dreier seg om en «messe». For en messe i katolsk forstand inneholder nattverdfeiring. Og der går det fortsatt en tydelig grense i Den katolske kirkes forhold til andre kristne kirker: Nei til felles nattverd.

– Det mest smertefulle

– De lange og mange dialogsamtalene som har vært, har overvunnet en del forskjeller og motsetningsforhold. Men det at vi ikke kan feire nattverd sammen er det mest smertefulle og synlige som gjenstår, synes Byfuglien.

– I vår kirke har vi et åpent nattverdbord. Det har ikke Den katolske kirke. Det må vi ha respekt for. Men jeg synes det er smertefullt og vanskelig å forstå, når vi står sammen om det viktigste – nemlig forståelsen av evangeliet.

– Tror du at du i din levetid får oppleve at du kan gå til nattverd i en katolsk gudstjeneste?

– Ja, jeg håper og tror at det skal være mulig, om noen år, svarer den norske, lutherske biskopen. Helga Haugland Byfuglien.

LES OGSÅ: Kongen og statsministeren fikk stå for velkomsten forrige gang

Få nordmenn

Hun er en av svært få nordmenn blant de 800 inviterte til mandagens høytid i Lund domkirke. I tillegg til de to katolske biskopene i Norge, Bernt Eidsvig og Berislav Grgic, generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd, generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp, generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i Caritas Norge, er det bare håndfull andre nordmenn som har fått plass i katedralen.

Derimot er det et stort antall norske kirkeledere, og mange hundre fotfolk fra Den katolske kirke i Norge som har fått billett til den store, offentlige reformasjonsmarkeringen i Malmö Arena mandag ettermiddag, og den katolske messen som feires på Swedbank stadion tirsdag morgen.

SPALTIST JOEL HALLDORF: Har den katolske time kommet?

Fra konflikt til fellesskap

Møtet i Lund springer ut av en flere tiår lang dialogprosess. En milepæl i denne prosessen er dokumentet «Fra konflikt til fellesskap» fra 2013. I dette dokumentet er de to kirkene for første gang enige om en felles historieskriving om reformasjonen.

Der uttrykker lutheranere og katolikker sorg og anger over den smerte man har tilført hverandre, men også takknemlighet over de teologiske innsikter som begge parter har bidratt med. Samtidig betones det felles ansvar for å forkynne den kristne tro, ikke minst gjennom arbeidet mot fattigdom og for rettferdighet fred og miljø.