Norge satser stort på bistandsteknologi – vil effektivisere u-hjelpen

– Vi har hatt en rask, høyteknologisk utvikling i verden. De som ikke har fått vært med på den utviklinga er de fattigste, som ikke engang har tilgang på strøm. Teknologien og digitaliseringen gir dem mulighet til å hoppe over utviklingstrinn, sier utviklingsminister Dag Inge Ulstein.

· KOMMENTAR: «Akkurat nå utvikler vi fremtidens beslutningstakere i form av selvlærende datamaskiner. De blir minst like rasistiske og diskriminerende som oss»

Mobiltilgang

«Digitalisering» er ikke det første man tenker på når man tenker på bistand. Men det bør det være, ifølge Ulstein. Nylig var han i Nepal og annonserte at Norge ville bruke over 500 millioner på å utvide strømnettet.

Med strømtilgang får fattige elektrisk lys så barna kan gjøre lekser om kvelden, voksne kan lade mobiltelefoner som holder dem oppdatert om værmelding, kornpriser og annet som gjør at de kan planlegge dyrking og økonomien, ifølge Ulstein.

Neste år vil 70 prosent av verdens borgere ha smarttelefon. Det vil få konsekvenser for utviklingsarbeid.

En revolusjon

Ulstein og utenriksminister Ine Eriksen Søreide kaller det en revolusjon. Med ny teknologi kan medisin og blod sendes med droner hundrevis av kilometer, katastrofer kan varsles effektivt, sykdomsutbrudd spores, ID-papirer sikres digitalt og læremidler spres ut til barn i krigssoner og fattige områder.

· LES OGSÅ: 673 millioner må fortsatt gå på do i friluft

Men det fordrer også god sikkerhet:

– Det er noen fallgruver. Vi må for eksempel ivareta personvernet og sørge for at data ikke kommer på avveie, sier Søreide.

Hun forteller at innovasjon er en av hovedsatsingene Norges humanitære strategi, og stadig flere av deres partnere og samarbeidsorganisasjoner tar i bruk teknologi. Snart kommer en felles stortingsmelding om digitalisering i utviklingspolitikken.

Flere lærer å lese

Et prosjekt Norge alt er med på, er det globale digitale biblioteket, en nettressurs som samler bøker med åpen kildekode fra hele verden på ett sted. Nå har NORAD, som leder prosjektet for Norge, også gått inn i et samarbeid med tek-giganten Google for å øke leseferdighetene.

En sivilingeniør i selskapet fikk ideen: Google hadde alt teknologi som kunne brukes for å hjelpe barn med å lære å lese i hans hjemland, India. Slik ble gratisappen Bolo født.

– Barna skal selv lese setninger høyt, og appen retter på dem om de sier feil. Så får de oppmuntring om de sier noe riktig. Med appen kan barn få øvd på lesing hjemme selv om de er foreldreløse eller har foreldre som ikke kan lese, forklarer Srimaya Gainedi til Vårt Land. Hun er prosjektleder i Googles avdeling for forskning og kunstig intelligens.

· LES OGSÅ: Antallet mennesker i nød i 2020 ventes å øke med 20 prosent fra i år

Utfordringer

Men teknologibistand er ikke uten hindre. Folk trenger en telefon for å bruke både internett og apper. De må finne innhold på sitt eget språk. Og folk må vite om appene de kan trenge i hverdagen. Selve internettilgangen er derimot ikke noe stort problem, ifølge Gainedi:

– Vi erfarer at de fleste i dag har noen form for internettilgang, for eksempel via mobiltelefon.

Når det gjelder hva Google får ut av prosjektet, sier Gainedi de ikke har reklame i appen og at appen kun krever éngangsinnstallering, ellers er den ikke tilkoblet internett. Det vil si at dataene lagres bare i den enkelte telefon. Man trenger heller ikke registrere seg for å bruke den, sier Gainedi, som hevder personvernet er noe de er svært opptatt av når det gjelder appen.

Effektiviserer

Det er likevel fortsatt fattige som ikke har tilgang til denne teknologien. Norge jobber derfor aktivt for blant annet å finansiere utbygging av internett og mobilteknologi, ifølge regjeringen.

– Er det riktig bruk av norske bistandspenger å betale for digitale løsninger og internett?

– Det gjør alt arbeidet vi gjør allerede mer effektivt, når det kan gjøres digitalt. Vi kan hjelpe mennesker mer, sier Søreide og peker blant annet på mer koordinert nødarbeid og enklere ID-løsninger for personer på flukt.

---

U-teknologi

• Eksempler på bruk:
• Tidligere varsling av katastrofer.
• Mer presis informasjon i sanntid om katastrofers art og omfang, for eksempel via satelitt.
• Mer effektiv dokumentasjon av behovene på bakken og raskere registrering av sårbare personer.
• Effektiv spredning av informasjon og samordning av aktører.
• Raskere og tryggere kontantoverføringer og bankløsninger.
• Gjenoppretting av kontakt mellom familiemedlemmer etter at lokalsamfunn og familier er splittet etter konflikter og kriser.
• Trygg registrering av ID-papirer, eiendomsregistre med mer.

---