– Noe av det vanskeligste er å være tjener og leder

Han er sørlending, men har hatt nesten hele sitt presteliv i Sør-Hålogaland. Han hadde egentlig lyst til å bli lege, men opplevde etter «noen kampår i ungdommen at jeg ble kalt av Gud til å være prest». Nå er Olav Rune Ertzeid prost i Nord-Helgeland prosti og kandidat til å bli ny biskop i Sør-Hålogaland.

De tre biskopene som Kirkerådet har tilsatt, har alle vært menn. Mener du det er viktig at den neste biskopen som tilsettes er en kvinne?

– Det er nesten umulig å svare på for meg. For jeg ønsker selv å bli biskop, og jeg er mann. Jeg synes det er viktig med kjønnsbalanse også på ledernivå i kirken. Hvis man ser på Norges-kartet er enten biskop eller domprost kvinne i alle bispedømmene fra Hamar og nordover. Det er på kyststripen mellom Bjørgvin og Borg det er mest ubalanse; med nesten bare menn som biskoper og domproster.

Hva er ditt beste råd til en ny biskop?

– Våg å være biskop! Våg å være forbilde i å etterfølge Kristus. Noe av det vanskeligste ved å være kirkeleder er å kombinere det å være tjener og leder. Også som biskop må man øve på å være leder på en tjenende måte.

Synes synd på dem som gjør feil

Hvilke ledererfaringer mener du gjør deg til en god bispekandidat?

– Mine 15 år som prost har gitt meg ledererfaring. Jeg har vært Presteforeningens hovedvernombud for hele landet i fire år. Det har gitt meg innsikt i mange trøblete utfordringer.

LES MER: Akademisk kompetanse er viktig i bispekollegiet

Hva vil du som biskop tilføre Bispemøtet av ny kompetanse?

– Etter året som Olavstipendiat og mange år som leder og tillitsvalgt i fagforening, tror jeg at jeg har lært nokså mye om forholdet mellom å være leder og ivareta styringsretten, og å gi rom nok til folk. Jeg tror jeg har en ganske god forståelse av behovet for rolleavklaringer og tydelig rolleforståelse.

Hva er din svakhet som leder?

– En av mine store utfordringer er at jeg har lett for å synes synd på dem som gjør noen feil. Det kan gjøre meg blind for behovet for å tilrettevise og hjelpe medarbeidere videre. Det er en kamp jeg synes jeg står i som leder.

Øy-bispedømmet

Hva mener du er karakteristisk for Sør-Hålogaland bispedømme til forskjell fra andre bispedømmer, og hvilke utfordringer gir dette for bispetjenesten der?

– Vi har geografiske utfordringer og spredt bosetting. Bare i det prostiet jeg er, har vi 42 faste gudstjenestesteder, og nesten alle ligger på øyer. Det som kjennetegner bispedømmet positivt er den brede, folkekirkelige tilhørigheten: Når det er gudstjeneste eller en annen kirkelig handling så møter folk opp. En av de store utfordringene er rekruttering til kirkelige stillinger.

Mener du at prester i fremtiden bør tilsettes av bispedømmerådet eller av et organ nærmere grasrota?

– Bispedømmerådet må være tilsettingsorganet. Nå har vi i Den norske kirke 11 ulike arbeidsmarkeder for prestene. Hvis vi skal komme opp i 100 tilsettingsorganer og 100 arbeidsmarkeder, blir det krevende å slåss om prestene og å trykkfordele belastningen i dette landet. For vi er én kirke. Dette handler også om hvordan biskopen skal kunne lede prestetjenesten.

LES MER: – Bispekandidatenes svar er nærmest «kloninger»

Hvordan vil du med en setning definere begrepet «folkekirke»?

– En folkekirke er åpen og tilgjengelig, og tilbyr evangeliet åpent og tilgjengelig for alle, for alle eier evangeliet like mye.

Gi slipp på vigselsretten

Du mener at likekjønnede bør få gifte seg i kirken?

– Det har aldri sagt at jeg mener. Å gjøre en så stor endring krever at vi finner gode overgangsløsninger. Slik det er nå, popper det opp ulike liturgier for likekjønnede par, og det er vi ikke tjent med. I denne omgang vil jeg først og fremst arbeide for at vi får en felles, godkjent forbønnsliturgi for borgerlig inngåtte ekteskap. Kan hende må kirken da gi slipp på vigselsretten. Det mener jeg er prinsipielt mest ryddig.

Vil du som biskop i Sør-Hålogaland være en like sosialetisk engasjert og medieaktiv kirkeleder som Tor B. Jørgensen har vært?

– Sosialetisk har min biskop og jeg nye til felles. Jeg er veldig opptatt av forvaltning av skaperverket og klimaurettferdigheten.

Hva vil du som biskop mene om oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen?

– Der bør det ikke drives oljeboring eller gassleting.

Er du villig til å skjule en asylsøker med vedtak om returreise i din bispebolig?

– Ja, men en slik beslutning krever at jeg kjenner den konkrete situasjonen godt. Jeg har vært med i kampen for at konvertitter skal kunne bli i Norge og ikke bli sendt tilbake til land hvor de vil bli utsatt for vold, overgrep og kanskje drap.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Misjonsgiver

Hva slags forhold har du til misjon?

– Jeg er selv fast giver til flere av misjonsorganisasjonene. Vi må legge godt til rette for både indre- og ytremisjon. For misjon handler nettopp om å utbre evangeliet med alt det innebærer: Frigjøring, selvstendiggjøring, å gi mot og frelse. Jeg konstaterer at misjonsorganisasjonene har endret seg nokså mye og nå tenker tydeligere diakonalt i sitt engasjement. Det mener jeg er riktig og viktig.

Hva er din siste kulturopplevelse, og hva betød den for deg personlig?

– Å gå i 17. mai-tog sammen med tusen andre sandnessjøværinger. Å tå på torget og høre korpsmusikken og god sang, russen og ordførerens tale. Det betyr mye å gjøre sånt sammen med mange andre. Kulturopplevelser handler også om fellesskap.

Hvilket bibelvers betyr mest for deg personlig?

– Romerne, 8, 1: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» Det verset et har båret meg hele veien.