– Nestekjærlighet viktigst for unge muslimers tro

Det var en eldre kvinne som pleide å kaste stein på profeten Muhammed hver gang han gikk forbi. En gang hun ikke var til stede, banket han på døra hennes og spurte om hun hadde det bra.

Den lille fortellingen er en av mange sitater fra unge norske muslimer som er på trykk i boken Unge muslimske stemmer.

– Fortellingen er et bilde på at muslimer gjerne kan oppleve islamkritikk og utfordringer knyttet til tro i samfunnet, men skal da vende det andre kinnet til, sier Marius Linge, stipendiat ved OsloMet – Storbyuniversitetet.

LES MER: – Barna våre får det vanskelig

Nestekjærlighet og toleranse

Unge muslimske stemmer er et resultat av forskningsprosjektet «Radikalisering og motstand», ledet av Sveinung Sandberg, sosiolog og professor ved Universitetet i Oslo.

I boken har Linge og Sandberg, sammen med en rekke andre forfattere, intervjuet 90 unge norske muslimer om tro og praksis i hverdagen.

Ifølge forfatterne er Muhammeds reaksjon for mange unge norske muslimer kjernen i deres forståelse av islam.

Linge forteller at nestekjærlighet var et tungt element i de unge muslimenes tro.

– Da vi spurte hva som var det viktigste i islam svarte de gjennomgående: «å være et godt menneske», snarere enn tung teologi, sier han.

LES MER: Her ligger det norske koranbeltet

Nyansert bilde

De siste årene har en ny måte å forstå religion dominert innenfor deler av religionssosiologien. Heller enn å konsentrere seg om teologi, ser forskerne på hvordan religion kommer til uttrykk i hverdagen – såkalt «hverdagsreligiøsitet».

Dette var også målet med Unge muslimske stemmer: Å se hvordan islam kommer til uttrykk hos vanlige muslimer.

– Inntrykket var at bildet av islam i den norske offentligheten var bestemt av de religiøse elitene, aktivister eller personer med en agenda, sier Sandberg.

– Har samtalen i den norske offentligheten vært med på å dyrke bildet av den religiøse muslimen?

– Vi har i hvert fall gjort religion viktigere for muslimer enn den egentlig er. De vi intervjuet snakket om religion på en avslappet måte, for dem var den åndelige og spirituelle dimensjonen ved islam viktigst, sier han.

Flere av de unge muslimene trakk likevel frem islam som en viktig identitetsmarkør. Sandberg tror den norske debatten har vært med på å skape denne identiteten.

– Vi utenfor må anerkjenne at kampen mot ekstremisme foregår i de muslimske miljøene. Mellom positive og negative forestillinger om islam. Vi må løfte dette frem, sier han.

LES MER: – Vi blir ikke mindre religiøse

Tar avstand

På spørsmål om tro og praksis beveget intervjuobjektene seg «frem og tilbake». Forskerne opplevde det som om mange var i kontinuerlig, indre dialog med seg selv.

Derimot tok de unge muslimene mye klarere standpunkt når de ble spurt om ekstremsime og jihadisme.

– De intervjuede tok massiv avstand fra terrororganisasjoner, også gruppen som var opptatt av endetiden og dommedag. De ga helt andre motfortellinger og fremhevet at det er Allah som skal dømme, ikke jihadistene, sier Sandberg.

På konkrete spørsmål, om for eksempel jihad, mente de unge muslimene at begrepene var overtatt og vrengt av ekstremistene.

– De tok tak i det ekstremistiske budskapet og fortalte helt andre fortellinger, som at jihad egentlig betyr en indre kamp med seg selv, sier han.

Ifølge Linge hadde også flertallet et «veldig tolerant» syn på både kristne og jøder. Også stridighetene mellom sjia- og sunni-muslimer ble i liten grad vektlagt.

– For unge vanlige muslimer så er ikke disse tingene så viktig. Heller ikke de enkle, polariserte fortellingene som at det eksisterer et korstog mot islam, var noe de vektla, sier han.

LES MER: Religion synliggjøres med innvandring

Motfortellinger

Medforfatter Marius Linge sier at hverdagsfortellingene som de unge muslimene presenterte om sin egen tro, kan være med på å motvirke ekstremisme.

– Et av våre argumenter er at fortellingene ikke bare er en personlig fortelling, men at de kommer ut fra en gruppedynamikk som har vokst frem i samtaler muslimene imellom. Fortellingene gjenfortelles i møte med andre og får slik en videre effekt, sier han.

Forskerne identifiserte flere ulike fortellinger som muslimene mobiliserte i møtet med jihadisme og ekstremisme: De kunne latterliggjøre dem, argumentere teologisk, sykeliggjøre ekstremistene eller kriminalisere dem.

– Vi tenker at det religiøse repertoaret og fortellingene som de unge muslimene presenterte var brede og forankret i islam, sier han.