Religion

– Barna våre får det vanskelig

En ung muslim (20) ble avvist før jobbintervjuet i Posten fordi han ikke ville håndhilse på en kvinnelig sjef. Det er slike symbolsaker som barn av muslimer får lide for, mener Yasir Ahmed (34) i Islamsk Råd.

– Den offentlige debatten handler mye om ikke-eksisterende problemer med muslimer og islam. De aller fleste muslimer vet for eksempel hva etikette i arbeidslivet er og håndhilser. Men slike blir framstilt som et problem av media, sier infoansvarlig Yasir Ahmed i Islamsk Råd Norge (IRN).

Han mener håndhilsningssakene som har versert i media de siste månedene er eksempler på slike utfordringer. Temaer knyttet til muslimer og islam som hijab, svinekjøtt og bønnerop fra moskeer, blir ofte diskutert på feil premisser, er lite faktabasert og unyanserte, mener han.

Bekymret

Vi har medier og nye kanaler hvor subjektive meninger og tolkninger blir koblet sammen med folkeskikk og blir rørt i en gryte uten nyanser, sier Yasir Ahmed.

Han mener de folkevalgte må tenke over retorikken de bruker, og at den offentlige debatten bør dreie seg om hvorfor man har behov for å diskutere det han mener er symbolsaker. Yasir Ahmed er bekymret for de muslimske barna som vokser opp med slike debatter og mediesaker rundt seg.

– Barna våre kommer til å få det vanskelig. De får med seg saker som at hijabbærende kvinne blir spyttet på, og det påvirker dem. En undersøkelse i USA viser at en av tre muslimer er redd for å si at de er muslimer fordi de blir redde og sett ned på. Den trenden tror jeg vil komme til Norge.

Les også: Laget håndhilse-guide

Eksplosive

Marius Linge, islamforsker ved OsloMet og medforfatter av boken Unge muslimske stemmer: om tro og ekstremisme, mener de kontroversielle overskriftene knyttet til islam er noe mange synes er interessant, men at sakene ofte får større oppmerksomhet enn de fortjener. De er eksplosive ved at de har potensiale til å opprøre ikke-muslimer.

– De utgjør ikke et samfunnsproblem. Samtidig er de også et uttrykk for sterk konservatisme. Men når slike saker først kommer opp i media, favner de mye bredere. Da blir det satt på spissen som et problem som består i å måtte velge mellom en muslimsk eller norsk identitet, sier Linge.

Lese også: Nektet å håndhilse. Det finnes andre måter å hilse på, mener ombud

– Problematiserer

Advokat Geir Lippestad (Ap) mener politikere åpenbart tjener på å problematisere situasjoner, også om islam og muslimer.

– Det er politikkens vesen at hvis man tydelig legger fram et problem og samtidig kommer med svar på hvordan man skal løse det, så vil man vinne politisk. Men for den som omtales, kan det være svært alvorlig, sier han.

Lippestad mener problemene med integrering og inkludering i Norge er så små at politikere og mediene overdriver. Dermed opplever folk at problemene er større enn de i realiteten er.

– Det å kjenne at ens levemåte ikke er akseptert og bli minnet på dette hver eneste dag, må være ekstremt vanskelig. Jo mer man problematiserer en gruppe, jo flere får en følelse av at de ikke helt hører hjemme, sier Lippestad.

Heldekkende plagg

Han mener debatten om hvorvidt kvinner skal ha rett til å gå med heldekkende plagg er latterlig, og ikke utgjør noe reelt samfunnsproblem.

– Da synes jeg vi får et så trangt samfunn at vi går vekk fra verdiene i grunnloven vår. Når man er opptatte av norske verdier og tradisjoner, bør vi se til den og demokratiet. Ikke hva vi spiser og har på oss, understreker han, og utdyper:

– Noen ønsker å plante inn at det å være muslim og norsk samtidig ikke går an. Men det er i strid med grunnloven og gjør noe med oss. Ord er ikke bare ord. Det er det viktigste redskapet vi har i samfunnet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion