Nei, de går ikke god for Luthers jødehat

– Oppgjør med antijødiske og antisemittiske holdninger er en stadig og varig utfordring for kirke og samfunn, sa Oslo-biskop Ole Christian Kvarme i Den norske kirke i krypten i Oslo domkirke i går. Anledningen var et pressemøte trommet sammen av Bispemøtet, som nå vil gjøre det klinkende klart: De går ikke går god for Martin Luthers «skarpe utfall mot jødene og hans gjennomgående anti-judaisme», som Kvarme formulerte det.

Det er nemlig et mørkt kapittel biskopene har valgt å bla opp i like før reformasjonsminneåret starter i 2017.

«I 2017 markeres det at det er 500 år siden Martin Luther slo opp sine teser mot avlaten, og med det innledet det som skulle bli reformasjonen i Europa. Luther hadde også et kritisk forhold til jødene, og i hans skrifter finnes det enkelte utsagn som er sterkt kritiske og nedsettende overfor jødene», står det i pressemeldingen fra Bispemøtet.

LES OGSÅ: Det lutherske jødehatet

– Gjør hele tiden feil

At Bispemøtet rykker ut og tar avstand fra dette, er unødvendig, mener kommunikasjonsrådgiver Jan Aasmann Størksen. Han har tidligere jobbet mye med profileringen av Frelsesarmeen.

– Slike uttalelser kan være litt skumle. Ved å fremheve en feil, gjør man fort den ene feilen viktigere enn de andre. Det kan av og til føre til nye feilskjær. Listen over punkter man bør beklage vil bare fortsette, sier han.

Størksen synes kirken heller burde gå for følgende strategi:

– De burde prøve å formidle at vi hele tiden lever i en erkjennelse av at vi gjør feil, men vi gjør vårt beste for å etterleve det vi tror er Guds vilje med våre liv og Den norske kirke.

LES OGSÅ: Reformasjonen lokket ikke prester

– Ingen enkle svar

– Bør man la være å rykke ut og ta avstand på denne måten?

– Jeg tror ikke det er et ja-eller-nei-spørsmål, for det er selvfølgelig enkelte ting som må bli lagt døde en gang for alle og hvor konsekvensene er så omfattende. Av og til kan det også dreie seg om å komme et krav i møte, og da kan det bli feil å si: «Nei, nei, nei, vi erkjenner at vi gjør så mange feil at dette er unødvendig.»

– Er det grunn til å ta avstand fra 500 år gamle Luther-sitater?

– Nei, gjennom liv og holdninger bør man til nå ha klart å vise at man soleklart har tatt avstand fra dette, sier Størksen.

LES OGSÅ: Forsvarer seg mot jødehets-anklager

Har vært etterlyst

Biskop i Borg, Atle Sommerfeldt, som også var til stede under pressekonferansen, svarer dette på spørsmål om det ikke er selvsagt at de tar avstand fra de anti-jødiske sidene ved Luther:

– Det har vært en av de diskusjonene vi har hatt, men det viser seg at dette ikke er selvsagt. En del av disse anti-judaistiske holdningene lever fortsatt, og vi ser en gryende antisemittisme i samfunnet. Derfor er det viktig å markere tydelig at disse holdningene hos Luther ikke er Den norske kirkes posisjon.

Han peker også på at det internt i kirken har vært etterlyst at de er tydelige på dette. I april i år gikk dessuten professor Tarald Rasmussen ved Det teologiske fakultet (TF) ut i Vårt Land og etterlyste det samme.

– Det antijødiske er klart knyttet til kjernepunkt i Luthers teologi. Det er knyttet til nerven i hans ­tenkemåte, sa han under et seminar i regi av HL-senteret og TF i september.

LES OGSÅ: Etterforsker jødehets på Facebook

– Unnskylder ikke Luther

Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn, mener det har betydning for jøder i dag at Den norske kirke nå markerer seg tydelig om Luthers skyggesider.

– Men er det ikke selvsagt at kirken tar avstand fra de anti-jødiske uttalelsene fra Luther?

– Noe jeg synes er fint med uttalelsen, er at den ikke er unnskyldende. Du finner eksempler på dem i kirken som forsøker å bortforklare Luther for hans holdninger. «Han levde på en tid hvor veldig mange stod for det samme», er det noen som sier. I stedet tar biskopene nå helt klart avstand fra uttalelsene, sier Kohn.

LES OGSÅ: Luther anbefalte å brenne jødenes synagoger - så skjedde det