Nyheter

Nå kommer EU-flyktningene

Norge er nå i ferd med å få fløyet inn flyktningene vi ­lovet å hente fra Italia og Hellas. I resten av EU går prosessen fortsatt i sneglefart.

– Vi fikk de første asylsøkerne fra Italia hit for rundt en uke siden. Det er ventet å komme flere om ikke lenge, sier Ghassan Younes, informasjonsansvarlig ved Refstad transittmottak i Oslo til Vårt Land.

Det har lenge gått tregt med avtalen som skulle redde Europa fra flyktningkaos og sikre rettferdig fordeling mellom landene. Avtalen var at 160.000 av flyktningene som kommer til Hellas og Italia skulle relokaliseres til andre EU-land. Men ett år senere er bare rundt 6.000, i underkant av fire prosent, flyttet.

LES OGSÅ: I 2016 kom det laveste antallet asylsøkere på 20 år

2016-kvota skal fylles innen mars

Heller ikke Norge, som hadde lovet å ta 750 i fjor og 750 i 2017, oppfylte fjorårets løfter. Da vi skrev september, hadde det enda ikke kommet én eneste relokaliseringsflyktning til Norge. I oktober og november kom det knappe 20 i hver av månedene.

Nå er det imidlertid blitt fortgang i prosessen, melder mottaket på Refstad og UDI.

– UDI jobber for å få overført de 750 søkerne som fikk tilbud om relokalisering til Norge i fjor, oppgir Lisa Mellemberg, seniorrådgiver i UDIs asylavdeling.

256 av de 750 kom i fjor, hvorav de fleste helt på tampen av året. Nå melder Mellemberg at de forventer at de 500 som mangler fra fjorårets kvote er på plass i Norge innen midten av mars.

Ifølge UDI skal målet for 2017 være innen rekkevidde:

– UDI følger planen om å stille­ 750 plasser tilgjengelige i år, opplyser de per e-post.

LES OGSÅ: Ny app gjør det enkelt for deg å møte flyktninger

Amnesty: Umenneskelig i Hellas

I EU går prosessen stadig treigt. Av de 160.000 flyktningene som Ei fjor høst vedtok å relokalisere 
til andre land, skulle 39.600 flyttes fra Italia og 66.400 fra Hellas i løpet av 2016 og 2017. Selv om mange er ferdig registrert og klarert, venter flertallet fortsatt.

Politisk rådgiver i Amnesty ­International Norge, Beate Ekeløve-Slydal, mener Norge burde tatt flere av relokaliseringsflyktningene som sitter på vent i Hellas og Italia.

– Flyktningsituasjonen i Hellas og Italia har vært utfordrende i mange år. Men etter at det ene europeiske landet etter det andre innførte grensekontroll i fjor og satte opp fysiske hindringer, har situasjonen blitt enda mer prekær. Flyktningene i Hellas lever under helt umenneskelige forholdt, sier Ekeløve-Slydal.

LES OGSÅ: Ett år etter flyktningdugnaden - slik gikk det med Refugees Welcome

FNs flyktningbyrå frykter ny flyktningbølge

Det er spesielt nyere EU-land i øst, som Tsjekkia, Ungarn, Slovakia og Romania, som har vært skeptiske til relokaliseringsavtalen. Disse fire stemte imot avtalen da den ble vedtatt i september 2015, men ble overkjørt.

Men også land i Vest-Europa, som Belgia, ligger langt etter. Per desember hadde kun 206 av de totalt 3.812 relokaliseringsflyktningene landet hadde lovet å ta, kommet til Belgia.

I FNs flyktningbyrå frykter de nå at EU-landenes treghet kan utløse en ny, ukontrollert flyktningbølge à la den i 2015.

Amnesty gikk allerede under statsbudsjettforhandlingene i høst ut sammen med flere organisasjoner og etterlyste at Norge tok flere av EUs relokaliseringsflyktninger. Da lød kravet på 2.000 totalt.

Nå anser de situasjonen som så alvorlig at vi bør ta enda flere. Totalt ønsker de at Norge relokaliserer 10.000 av de som befinner seg i Hellas og Italia i løpet av 2017 og 2018.

– Det er usolidarisk å forvente at Hellas og Italia skal fortsette å stå i dette alene, og i strid med våre internasjonale forpliktelser om å dele ansvaret i en situasjon med masseflukt av mennesker, sier Amnesty-rådgiver Ekeløve-Slydal.

LES OGSÅ: Forsker spår flere uformelle bevegelser som Refugees Welcome

Flyktningene står klare

følge henne er det ingenting som stopper Norge fra å si ja til flere.

– Svært mange av flyktningene er allerede registrert av 
greske og italienske myndigheter, og er klare til å flytte på seg. Så det i seg selv bør i hvert fall ikke være noen unnskyldning, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter