Nyheter

Motebransjen nekter å overholde kontrakter. Millioner av tekstilarbeidere mister jobben på dagen

I land som Bangladesh og India mister millioner av mennesker jobbene sine, uten å ha sikkerhetsnett som fanger dem opp.

Når handelen stopper opp og klesbutikker stenger ned, er det de sårbare tekstilarbeiderne som blir hardest rammet, skriver Danwatch.dk.

I slutten av mars meldte ABC News at internasjonale klesselskap har avlyst eller utsatt bestillinger til en verdi av tre milliarder dollar hos leverandører i Bangladesh. Leverandørene har igjen måttet si opp minst en million arbeidere, til tross for at flere av selskapene har retningslinjer som skal sikre rettferdig arbeid.

Leverandører og arbeiderforeninger i Bangladesh krever nå at de store kjedene tar ansvar, og overholder deres del av avtalen.

H&M kommer godt ut av det

Penn State og Workers Rights Consortium har forsket på hvilke følger Covid-19 får for arbeidere og bedrifter på bunn av næringskjeden i tekstilbransjen. Av de tretti selskapene som ble undersøkt, var det kun Hennes og Mauritz som opprinnelig hadde lovet å betale for det de allerede har bestilt.

I begynnelsen av april meldte også merkevarene Inditex, Marks & Spencer, Kiabi og Target at de vil betale for sine avlyste ordre, opplyser Danwatch.dk.

– Situasjonen er svært alvorlig, sier Jens Aas, fagansvarlig for bærekraftige investeringer i UNICEF.

Ifølge Aas er land som Bangladesh og Kambodsja blant de hardest rammede. I tillegg er ­situasjonen alvorlig for arbeidere i Vietnam, Indonesia, Kina, India og Etiopia. Men det er særlig i Bangladesh at det har kommet nyheter om masseoppsigelser og full stans i produksjonen.

– Tekstilsektoren er Bangladesh sin soleklart største ­eksportsektor, så ringvirkningene vil være store gjennom hele økonomien, sier han.

Ifølge Aas er en stor andel av arbeidsstyrken i tekstilsektoren unge kvinner som gjerne har små barn å ta vare på. Lønningene ligger ned mot grensen for «ekstrem fattigdom»: Rundt 1,90 amerikanske dollar per dag.

– Bortfall av denne inntekten vil ha alvorlige konsekvenser, både for arbeiderne og deres familier. Det vil også gå ut over grunnleggende behov, som vann, mat og medisiner.

Ekstrem fattigdom

I denne desperate situasjonen kan også mange oppsagte arbeidere bli drevet inn i farlig arbeid med høy risiko for utnyttelse, trafficking og moderne slaveri.

– Det gjelder også barna til ­arbeiderne, som kan bli tvunget ut i svært risikofylt arbeid for å hjelpe å brødfø familien, sier Aas.

Aas forteller at tekstilindustrien­ siden 2. verdenskrig har vært en av de viktigste motorene for økonomisk vekst og fattigdoms­bekjempelse i verden.

– Når denne sektoren ligger brakk, står vi i fare for å reversere­ de store fremskrittene som har blitt gjort de siste tiårene. Millioner av mennesker står i fare for å bli dyttet tilbake i ekstrem fattigdom.

Dobbel skvis

Ifølge Carin ­Leffler, fagrådgiver om etikk i leverandørkjeden i Framtiden i våre hender, rammer korona­krisen særlig utsatte grupper som migrant- og hjemmearbeidere.

– Disse havner i en dobbelt skvis og faller utenfor det lille som finnes av sikkerhetsnett.

Også lokale aktivister og fagforeninger er utsatt. Hun forteller om en kambodsjansk fagforeningsleder som har sittet i ­arresten siden 3. april.

– Hun la ut en facebookpost om at gravide arbeidere som en konsekvens av nedgang i bestillinger ikke har fått fornyet kontrakten. Fabrikkledelsen svarte med å anmelde henne for ærekrenkelse.

Ifølge Leffler har myndighetene­ flere steder slått hardt ned på varslere og streikende arbeidere.

Ødeleggende

Dersom krisen fortsetter vil det ha «ødeleggende­ konsekvenser» for arbeiderne, sier Leffler.

– I Indonesia får arbeiderne i første omgang en viss kompensasjon i tre måneder. Jeg snakket med en fagforeningstopp lørdag, og hun aner ikke hva som skjer om tre måneder. Når fabrikkene åpner igjen, frykter man rift om jobbene, sier hun.

Leffler forteller at flere frykter at eldre arbeidere skal skvises ut til fordel for yngre:

– Men også at fagforeningene presses hardt, og mange arbeidere står med lua i hånda og må nesten akseptere hva som helst.

Hun mener det er viktig at klesskjedene tar ansvar og ­betaler for bestillinger, ikke flytter produksjonen til andre ­fabrikker, og at de forsøker å påvirke nasjonale regjeringer til å bygge opp sosiale sikkerhetsnett.

– Men det betyr at kleskjedene må bidra i form av høyere pris på varene og skatte til de landene er de har produksjon hvor det er aktuelt.

På randen av konkurs

Makroøkonom Jan Andreassen mener at det store problemet innen klesindustrien, er at mange av de store selskapene allerede er på randen av konkurs.

– Det er dessverre lite hjelp å gi til leverandørene. Det er guffen bransje, som ikke har gode forhold for svært mange av bidragsyterne.

Til tross for krisepakker, vil det komme konkurser, som også rammer leverandører, ifølge Andreassen. Likevel tror han at pandemien kanskje kan bidra til bedre arbeidsforhold for tekstilarbeiderne på lang sikt.

– Det som skjer i bransjen nå, viser at vi må bli flinkere til å regulere mennesker og at alle har et minstemål av fysisk helse. For eksempel vil kanskje arbeidsgivere ikke ville ta sjansen på å ha korona i sin arbeidstokk.

Ikke sjokkerende med dårlige kår

Embla Regine Mathisen, leder i Changemaker, peker på at korona-krisa har vist at tekstilbransjen systematisk har umenneskelige arbeidsvilkår, også i krisetider.

– Disse arbeiderne trenger bedre vilkår, som stillingsvern og bedre arbeidsrettigheter.

Changemaker-lederen mener et av hovedproblemene er at de store selskapene systematisk velger å lønne arbeiderne dårlig­, samtidig som de selv henter ut enorme avkastninger. Det er hun redd ikke kommer til å endre seg på grunn av korona-krisa.

– Derfor bør forbrukerne heller­ kreve at norske myndigheter iverksetter en menneskerettighetslov for næringslivet, slik at en kan sikres at norske bedrifter ikke er en del av problemet.

Les mer om klesindustrien her:

Langt igjen til lønn å leve av

De overlevde tragedien

Korona, bistand og Afrika

---

Utsatte arbeidere

  • Mer enn 150 millioner mennesker arbeider i industrier i lavinntektsland som produserer eksportvarer til Nord-Amerika, Europa og Japan.
  • I tillegg arbeider titalls millioner i servicenæringer knyttet til internasjonale selskaper med base i rike land.
  • I klær-, tekstil-, og skoindustrien er det til sammen over 50 millioner arbeidere. Mange av dem er kvinner, som ofte er familiens hovedinntektskilde.
  • Den lave lønnen gjør at storparten aldri tjener nok til å sette til side sparepenger og setter flere av dem i gjeld.
  • Kilde: Centre for Global Workers' rights

---

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter