Mistet støtten via e-post

250 millioner kroner tas fra bistand verden over for å hjelpe syriske flyktninger i nærområdene. Slik fordeles kuttene:

• Forskning – 75 mill. kroner

• Sivilt samfunn – 40 mill. kroner

• Faglig samarbeid – 25 mill. kroner

• Fornybar energi – 30 mill. kroner

• Tilleggsmidler via FN-systemet mv. – 25 mill. kroner

• Regionbevilgning Latin-Amerika – 15 mill. kroner

• Regionbevilgning Asia – 20 mill. kroner

• Regionbevilgning Afrika – 20 mill. kroner

Det fremgår ikke av avtalen hvilke enkeltprosjekter som mister støtte, men Norad har allerede begynt å kutte. Det opplevde Kvekerhjelpen allerede onsdag ettermiddag. Organisasjonen med bare én ansatt, driver et førskoleprosjekt i Gaza, og freds- og forsoningsprosjekter i Burundi, Rwanda og Øst-Kongo.

– I slutten av mars fikk vi skriftlig beskjed om at vår søknad om støtte til programmet i Afrika var innvilget med 2 millioner kroner. 10 juni fikk vi en e-post som sier at «på grunn av den humanitære situasjonen i verden» måtte nå Stortinget reallokere bistanden til en del organisasjoner, forteller styreleder Kristin Eskeland.

LES MER: – En baklengs parlamentarisk saltomortale

Da hadde organisasjonen allerede lovet penger til trening av valgobservatører foran det kontroversielle valget i Burundi.

– Vi må bare prøve å finne pengene. Vi har lovet dem bort, og for oss er et løfte et løfte. Vi hadde håpet at NORAD tenkte det samme.

Hun frykter at situasjonen kan komme til å knekke den lille organisasjonen. Og også at tilbaketrekking av støtte til ulike prosjekt kan svekke troverdigheten til norsk bistand.

– Jeg er fortvilt, og rasende. Selv om jeg fullt ut støtter alt som kan gjøres for syrerne, så skjønner jeg ikke at ikke rike Norge kan gjøre dette uten at det går på bekostning av andre prosjekter.

Korttenkt

Spesielt kuttene i Sivilt Samfunn-potten får kritikk.

– Dette er en post alle de store, norske organisasjonene i årevis har bedt om at blir større, sier Liv Tørres, i Norsk Folkehjelp.

Hun minner om at alle partiene på Stortinget har uttalt at de er opptatt av demokrati og ulikhet. Og mener det er korttenkt å kutte.

– Da er det nettopp denne potten som er viktig. Den går til organisasjoner som jobber for menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati. Den går til å hjelpe mennesker å organisere seg og få innflytelse og medbestemmelse. Hadde det sivile samfunnet stått sterkere i Syria, ville det ikke sett ut som det gjør i dag.

LES MER: Trolig bare 3.500 ekstra syriske flyktninger

Frykter for flere prosjekter

Ennå er det ikke avklart hvilke enkeltprosjekter som kuttes til fordel Syria, men Tørres og Norsk Folkehjelp frykter for flere av de som mottar støtte fra Sivilt Samfunn-potten.

• «Right2Know»-kampanjen i Sør-Afrika jobber mot hemmelighold og for adgang til informasjon, kildevern og frie medier.

• ONIC organiserer 44 urfolk i Colombia. Programmet lærer opp ledere og lokale i organisasjonsarbeid for mer aktivt å kunne presse myndighetene til å gi dem bedre tilgang til jord, helse og skolegang. ONIC representerer også urfolket i de pågående fredsforhandlingene.

• To kvinnenettverk i Sør-Sudan jobber for kvinners rettigheter og sikkerhet i krig. Som følge av arbeidet har regjeringen forpliktet seg til å sikre at kvinner deltar i beslutningsprosesser, og å beskytte kvinner mot seksualisert vold.

Følg oss på Facebook og Twitter!

• I Kambodsja jobber COMFREL for å øke engasjementet rundt valgprosesser og for åpenhet og etterrettelighet blant politikere. De har fått gjennomslag for mange reformer i valgloven og fortsetter å fremme sivilsamfunnets deltakelse.

– Det er nettopp sånne prosesser vi må støtte for å unngå nye humanitære katastrofer som den vi ser i Syria, sier Tørres.