– En baklengs parlamentarisk saltomortale

– Hvor ble det av alt snakket om å hjelpe folk der de er, spør generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres.

Denne våren har samtlige opposisjons- og samarbeidspartier krevd at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger innen utgangen av neste år. Dermed er det flertall på Stortinget for dette. Regjeringen, særlig Fremskrittspartiet, har ønsket å konsentrere seg om å hjelpe nærområdene­. Frps landsmøte vedtok i vår at de ikke vil ta imot én eneste ­syrisk flyktning utover de 1.500 
som alt er vedtatt i statsbudsjettet. Dermed ble initiativet i saken overlatt til stortingsflertallet og forhandlinger innledet.

Onsdag formiddag kom Høyre, Ap, Sp, KrF, Venstre og MDG til enighet. Frp trakk seg alt 5. juni, SV forsvant ut i sluttspurten onsdag.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hovedpunktene ble presentert sent onsdag ettermiddag:

• 8000 syriske flyktninger i år og de to neste årene.

• Kommunene får økt tilskudd for hver flyktning.

• Omlag 250 millioner ekstra til hjelp i lokalområdet.

Selv om det var flertall for 10.000, måtte regjeringspartiet Høyre med i forliket for at det skulle la seg gjennomføre i praksis, sa NRKs kommentator Magnus Takvam i etterkant.

LES OGSÅ: Frps regjeringsspill

Mest skuffet over bistand

Bistandsdelen av gårsdagens ­Syria-forlik på omtrent 250 millioner kroner er langt mindre enn milliarden de største humanitære organisasjonene har bedt om. Det er langt mer skuffende enn at antallet kvoteflyktninger ble redusert fra 10.000 til 8.000, mener Norsk Folkehjelp.

– Dette er en parlamentarisk baklengs saltomortale. Det dreier seg om vår tids største humanitære katastrofe. Halvparten av befolkningen i et land er på flukt. De flykter flere ganger. Folk spiser blader og hundene sine for å overleve. I Norge har hvert eneste parti sagt at vi må gjøre mer for folk i nærområdene. Så diskuteres det i ukevis på Stortinget før de kommer med 250 millioner som mest sannsynlig tas fra andre bistandsprosjekter, sier Tørres.

– Det er større avstand mellom bistandsmidlene vi har bedt om og de som kommer, enn det er mellom ti og 8.000 flyktninger, sier Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas).

LES OGSÅ: Trolig bare 3.500 ekstra syriske flyktninger

Overraskende dårlig

Blant partiene og debattantene har argumentet mot å hente flere­ kvoteflyktninger til Norge i all hovedsak vært at Norge for de samme pengene kan hjelpe flere­ i nærområdene. Men også de partiene som har ønsket å ta imot flere har understreket behovet for nødhjelp i nærområdene. Derfor har det overrasket bistands-Norge at ikke bistandsbudsjettet ble større.

– Vi trodde Stortinget ville være mer ambisiøst på dette området. Spesielt med tanke 
på den sterke retorikken fra ­regjeringspartiene om at det 
viktigste er å hjelpe folk der de 
er, sier Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

– Hvor er regjeringspartiene nå? Skal vi tro deres retorikk om hvor mye det koster å hente kvoteflyktninger til Norge har vi spart mange milliarder på å redusere tallet fra 10.000 ekstra til 8.000 totalt. Da burde det jo finnes penger til nærområdene, sier Tørres.

LES OGSÅ: Tror Sandberg hadde Jensens velsignelse

Tar fra de fattige

Mye tyder på at midlene til nærområdene ikke vil være ferske midler, men omdisponeringer i blant annet bistandsbudsjettet. Det kan ifølge kilder også gjelde pengene som norske kommuner skal få for å bosette flyktninger.

– Poenget med Syria-dugnaden var jo at staten, kommunene og private skulle bidra ekstra. I stedet ser det ut til at verdens andre fattige ender opp med å ta regningen for det vi gjør rundt Syria, sier Nesse.

– Nå blir det sånn at jenter som venter på utdanning, mennesker som er omringet av landminer og andre som dør av sult må vente, fordi vi flytter penger til Syria-krisen isteden for å bevilge ferske midler, sier Tørres.

LES OGSÅ: Enighet om avtale om Syria-flyktninger