Misjonen vil gi taterne kompensasjon – taterne blir ikke enige om hvordan

1. juni i år: Vollebæk-utvalget hadde overlevert sin utredning om storsamfunnets behandling av taterne gjennom 200 år, til statsråd Jan Tore Sanner.

Det gikk en lav mumling gjennom Universitetsaulaen i Oslo da Helmuth Liessem gikk mot talerstolen.

Det var dette de mange fremmøtte hadde ventet på.

– På vegne av Kirkens Sosialtjeneste beklager jeg på det sterkeste de krenkelser og overgrep som taterne/romanifolket ble utsatt for under Hjemløsemisjonen, sa generalsekretæren og la til:

– Vi ser at Misjonen aldri tok et oppgjør. Det er en skam. Om noen står nærmest å ta det oppgjøret, er det oss. Jeg vil gjerne rekke ut en hånd og bidra til å skape noe nytt og tillitsbyggende.

Ber om felles ønske fra taterne

Alt før 1. juni hadde Kirkens Sosialtjeneste møter med representanter for de fire taterorganisasjonene, forteller Liessem til Vårt Land.

– Vi ønsker ikke bare å beklage, men å gi et synlig uttrykk og bidra til taternes sak – en kompensasjon. Det er et folk som har lidd mye, og som fremdeles opplever det vanskelig.

LES OGSÅ: Mistenker misbruk av taterfond

– Hva vil dere gi?

– Det må være taterorganisasjonene som kommer med et ønske som de alle kan stå for. Det kan være alt fra støtte til aktiviteter, til å bruke vårt nettverk for å fremme en sak de er opptatt av politisk.

– De har ikke tillit til hverandre

Siste møte var 27. august. Det endte med at «organisasjonenes utsendte ville gå for seg selv og tenke litt sammen», ifølge Liessem. Svaret lar fortsatt vente på seg, forteller han. Vårt Land erfarer fra en kilde med kjennskap til prosessen at Liessem ikke forteller hele historien.

LES OGSÅ: Leder avviser alle anklager

Ifølge kilden har det vært en svært vanskelig prosess i det hele tatt å samle de fire taterorganisasjonene rundt samme bord. Det skal ha vært uenighet internt i en av organisasjonene om hvem som skulle møte derfra.

Dette skyldes ifølge kilden «veldig mye mistenksomhet» organisasjonene imellom, og mellom fraksjoner og personer innad i organisasjonene. De involverte anklager både hverandre og Kirkens Sosialtjeneste for alt mellom himmel og jord, fortsetter kilden.

– De har ikke tillit til hverandre. Folk fra ulike fløyer sier selv at det aldri har vært så ille. Knivingen mellom organisasjonene ødelegger for alle tatere, fastslår kilden.

– Håper de blir enige

Kilden beskriver selve møtet hos Kirkens Sosialtjeneste 27. august som «verbal slåssing». Helmuth Liessem ønsker ikke å kommentere hva som har skjedd under møtene, men «kjenner til beskrivelser av konflikter internt».

– Jeg kan bare si at det er trist dersom det blir vanskelig for dem å bli enige om noe som vi kan bidra med. Jeg håper virkelig de blir enige. Det fortjener de.

Linda Alexandersen, fungerende leder i Landsorganisasjonen for romanifolket, kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av prosessen.

LES OGSÅ: Åpnet for kongelig taterunnskyldning

Hun sier de har kommet med en rekke forslag, også sammen med de andre organisasjonene, men at Kirkens Sosialtjeneste ikke har kunnet imøtekomme dem.

– Delte meninger om Kirkens Sosialtjeneste

Det lyktes ikke Vårt Land å få tak i leder eller nestleder i Romanifolkets Riksforbund (RR) fredag ettermiddag.

Johanne Bergkvist, som også er medlem av RR, er villig til å uttale seg, men da i egenskap å ha sittet i Vollebæk-utvalget.

Bergkvist har svært god kjennskap til romanifolkets historie, men har ikke vært tett på prosessen med kompensasjon fra Kirkens Sosialtjeneste.

– Det er delte meninger om hvordan man skal forholde seg til Kirkens Sosialtjeneste. Om man skal ha et oppgjør, om de skal ses på som forlengelse av Hjemløsemisjonen eller som en selvstendig eller ny organisasjon, sier hun.

Opphetet på Litteraturhuset

Uenigheten om synet på Kirkens Sosialtjeneste kom konkret til uttrykk på Litteraturhuset i Oslo dagen etter overrekkelsen av Vollebæk-utredningen, under et seminar om veien videre.

Wigdis Ross-Larsen, som tidligere har representert Romanifolkets Riksforbund i styret i stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond (RT-fondet), takket Kirkens Sosialtjeneste for «den ydmyke holdningen de hadde vist». Dette skjedde i en panelsamtale mot slutten av arrangementet.

LES OGSÅ: – Møt tiggerne med blikket

Holger Gustavsen, som kort tid senere ble valgt til leder i det samme fondet, skal da ha gitt tydelig uttrykk for at «hun ikke taler for folket». Flere i publikum opplevde situasjonen som ubehagelig. Ifølge Kapital trakk Ross-Larsen seg fra styret i kulturfondet på grunn av samarbeidsproblemer.

– Jeg ønsket å takke Kirkens sosialtjeneste. Ikke for unnskyldningen, men for den ydmyke holdningen de hadde utvist, sier Ross-Larsen, som selv var direkte berørt av Hjemløsemisjonens barnepolitikk, til Vårt Land.

Norsk misjon blant hjemløse (stiftet i 1892 som Forening til omstreifervæsenets modarbeidelse) hadde en sentral rolle i myndighetenes assimileringspolitikk overfor taterne. Hjemløsemisjonen tok opp til 1.500 barn fra foreldrene på oppdrag fra myndighetene.

Ross-Larsen uttaler seg på generelt grunnlag, uten å nevne enkeltpersoner eller organisasjoner:

– Om vi skal komme oss i mål, må vi forholde oss skikkelig til dette, ikke bite hånden som rekkes ut til oss.

Hun mener de argeste kritikerne av Kirkens sosialtjeneste «er mennesker som aldri har vært berørt av Misjonens barnevernspolitikk, verken direkte eller indirekte».

– De ødelegger for dem som var direkte berørt. Hvis de kunne latt oss direkte berørte få ha våre meninger, vår fremgangsmåte i denne saken, ville det vært veldig prisverdig, sier Ross-Larsen.

Vårt Land ga Holger Gustavsen anledning til å kommentere Ross-Larsens uttalelser. Til dette skriver han følgende i en epost til Vårt Land:

«Vi vil komme tilbake til oppslagene i Vårt Land, hvor vi vil ta opp flere moment/påstander som blir bragt til torgs».

– Ofrene har krav på oppreisning

Utvalgsmedlem Johanne Bergkvist mener det er irrelevant «for oss reisende» hvordan Kirkens Sosialtjeneste opplever at taterorganisasjonene ikke klarer å bli enige om et felles ønske.

– Kirkens Sosialtjeneste har et moralsk ansvar, og det blir litt lettvint hvis de gir opp på grunn av dette. De har lovet kompensasjon til hele folket, ikke til foreningene. Hvis Kirkens Sosialtjeneste sier at det må være enighet organisasjonene imellom for å kunne gjøre opp for den politikken som forgjengeren – Norsk misjon blant hjemløse – var et redskap for, blir det feil, mener Bergkvist.

– Det er deres ansvar. Det er kanskje enda viktigere at de møter ofrene enn foreningene. Ofrene har krav på oppreisning uavhengig av om foreningene blir enige.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Holger Gustavsen skriver i en e-post til Vårt Land at «sammenkoblingen mellom Kirkens sosialtjenestes eventuelle kompensasjon til folkegruppen og Kapitals ‘avsløringer’ om stiftelsen og RT-senteteret er søkt».

– Er det folkegruppen Vårt land dømmer? Det er interessant at Vårt land vektlegger Kirkens sosialtjenestes synspunkter på hvem som er aktverdige som mottakere av en eventuell kompensasjon for deres overgrep, overgrep så grove at de ikke egner seg på trykk i en familieavis. Hvis jeg har oppfattet Vårt land rett, er det videre foruroligende at Vårt land anser overgriperens synspunkter på hvordan ofrene skal forvalte en eventuell kompensasjon, for relevante, skriver Gustavsen.

Økonomitidsskriftet Kapital har i en serie artikler rettet søkelyset mot hvorvidt RT-fondet har brukt offentlige midler i tråd med sitt formål, habilitetsspørsmål og familien Gustavsen. Stiftelsestilsynet varsler at en tilsynsrapport er på vei.

Holger Gustavsen, leder i Taternes Landsforening, har siden 2007 vekselvis vært leder eller nestleder i RT-fondets styre. Inntil oktober var han også styreleder i Romanifolket/Taternes Senter (RT-senteret), som RT-fondet har bevilget penger til. I dag er Gustavsen styreleder i RT-fondet og daglig leder i RT-senteret.

Ifølge Kapital sitter han og familien på begge sider av bordet i en rekke sammenhenger. Gustavsen avviser alle anklager.