Mímir Kristjánsson om Nav-skandalen: – Utgangspunktet deres er at alle snylter hele tida

Tidligere i høst kom han med boka Mamma er trygda. Han ville skrive om uføretrygdede i Norge, og endte opp med å skrive om sin egen mor.

– Da jeg begynte å skrive boka, tenkte jeg ikke en gang over at moren min gikk på trygd. For meg var hun en lærer som er kreftssyk og trengte hjelp, sier Kristjánsson.

Han mener det viser hvordan samfunnet ser på en gruppe mennesker på en bestemt måte.

Nav-skandalen beskriver han som graverende. De legger stein til byrden på folk som burde fått hjelp, mener han.

Mímir Kristjánsson er lokalpolitiker for Rødt i Stavanger, samfunnsdebattant og tidligere nyhetsredaktør i Klassekampen. Han har også skrevet flere bøker, den siste er en fortelling om tiår med en alvorlig syk mor.

– Mor mi har jo bare kreft, hvorfor skal hun straffes for det, sier han.

Nav har vært overivrig

Mandag kom det fram at 48 er feilaktig dømt for trygdesvindel. I dommene blir det beskrevet hvordan Nav sjekker klienters IP-adresser, flyreiser, og så videre for å bevise at de har vært et annet sted enn Norge.

– Et overivrig Nav som stiller folk for retten fordi de drar til Spania på ferie. Fortjener ikke folk på trygde å dra på ferie, spør Kristjánsson, og beskriver det som et «mistillitshysteri i Nav.» Utgangspunktet er en mistanke om at alle snyter, hele tida. Det ligger til grunn for alt, hevder Kristjánsson.

[ Les også om kvinnen som måtte selge boligen, sone med fotlenke og tilbakebetale over 600.000 kroner ]

Skammen er verre en sykdommen

Han legger til at det dreier seg om mennesker som faktisk har behov for hjelp, det har jo Nav sagt allerede, ved å innvilge dem stønad.

– Når folk er på Nav, er de enten alvorlig syke, eller har jobba så hardt at de har slitt seg ut. Belønningen for det er altså å bli forfulgt og mistenkeliggjort i systemet hvor det antas at du snylter, sniker og lyver. Det er skampåføring hele veien, sier han, og legger til at alle han snakket med i arbeidet med boka sa det samme: Skammen er verre enn sykdommen.

– En gruppe det er greit å herse med

– Nav-skandalen er et grotesk bevis på at det er en gruppe i samfunnet det er greit å herse med, mener han og drar følgende sammenligning med de 36 menneskene som har sonet fengselstraff for trygdesvindel:

Hadde 36 finansfolk blitt feilaktig dømt for svindel, ville hele øØkokrim blitt lagt ned og regjeringen måttet gå.

– Og hvordan hadde samfunnet reagert dersom 36 studenter måtte feilaktig i fengsel for å svindle Lånekassen, spør han.

Hvorfor er det slik? Kristjánsson tror det ligger et eller annet i oss, at de som faller utenfor det «normale livet» blir gjenstand for mistenkeliggjøring.

– Det er bittert å innrømme det, men det er for mange folk i Norge som stjeler fra statskassa. Men at de som er trygda blir tatt så mye hardere enn andre, er en ekstrem for klassejustis. Ingen liker at folk snyter og lurer Nav, aller minst de som er trygda selv, sier han.

Trygdesvindel er mye mindre i omfang enn andre typer svindel. Men denne gruppa er så stigmatisert, og mistenkliggjøringen av dem er mye sterkere enn for andre, mener han.

Trygdesvindel straffes hardt

Trygdesvindel straffes hardt i Norge, delvis av forebyggingshensyn, men også for å sikre legitimiteten til velferdsstaten: At folk skal vite at det man betaler inntil felleskassen gjennom skatteseddelen, bare går til de som har krav og rett på det.

Mímir Kristjánsson forstår ikke hvordan trygdesvindel er «pekt ut som det verste man kan gjøre».

– Det svindles jo over en lav sko her i landet. Alt fra å leie en snekker svart til de stor svindelsakene. For ikke å snakke om selvangivelsen – som er basert på et tillitsforhold: Du «angir deg selv». Du blir ikke oppdaget hvis du jukser, med mindre du blir tatt i en stikk-kontroll.

Han mener mistenkeliggjøringen av Nav-brukere står i sterk kontrast til skattesvindel – bare som ett eksempel.

Ikke alle blir friske

Kristjánsson understreker at det ikke er Nav-ansatte som har skylda, når samfunnoppdraget som er gitt Nav er at det skal brukes mindre penger. Dermed står de i en skvis mellom staten som eier, og sårbare brukere som trenger hjelpen fra Nav.

Han er overbevist om at Nav vil slite med et tillitsproblem i årevis framover, og at det vil vli tøft for alle de som jobber der.

– Alle som får avslag nå, kommer til å tenke at de er blitt lurt, eller det er feil.

Mimir Kristjánsson mener det er et trygdeopprør på gang i Norge, og sier han hadde vært bekymret dersom han satt på Stortinget.

– 350.000 mennesker går på ulike trygdeordninger, det er en stor gruppe mennesker som ser at politiske løsninger ikke fungerer.Man kan ikke herje med denne gruppa for lenge.

Les flere av Vårt Lands saker om Nav-skandalen:

• Jussprofessor Ingunn Ikdahl tror flere enn 2400 er rammet. – Det mest alvorlige, er at varsellampene har blinket i lang tid, uten at systemet har reagert fort nok, mener hun.

• Skandalen kan ødelegge tilliten til samfunnsinstitusjonene

---

Tidslinje for Nav-skandalen

• • 2012: EUs nye trygderegler (trygdeforordning) blir en del av norsk trygderett. Artikkel 21 sier at de som mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, kan motta ytelsene selv om de oppholder seg midlertidig i et annet europeisk land. Nav holder fast på en streng regelforståelse om at mottakerne som hovedregel må oppholde seg i Norge for å få ytelsene.
• • Juni 2017 til mars 2018: Trygderetten avsier flere dommer i klagesaker, der det slås fast at Nav praktiserer reglene feil. Sakene blir sendt tilbake til Nav. Nav endrer ikke praksis.
• • Desember 2018: Trygderetten varsler Nav klageinstans om at den ville be EFTA-domstolen avgi en rådgivende uttalelse om tre pågående saker som gjelder artikkel 21.
• • 20. desember 2018: Nav varsler Arbeids- og sosialdepartementet om saken.
• • Januar 2019: Arbeids- og sosialdepartementet slår fast at Nav ikke kan stanse ytelsene fordi mottakeren midlertidig oppholder seg i et annet europeisk land.
• • Mars 2019: Departementet sier seg enig i at praksisen må endres for saker framover i tid. På et tidspunkt etter dette beslutter Nav å vurdere praksis for alle midlertidige opphold i et annet europeisk land og gjennomgå tidligere saker.
• • Oktober 2019: Riksadvokaten, som har ansvaret for påtalemyndigheten, varsles om feilen. Soningen blir avblåst for én person som var på vei til å sone en dom for trygdesvindel. Etterlysningen av tre personer trekkes tilbake.
• • 28. oktober: Nav-direktør Sigrun Vågeng, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og riksadvokat Tor-Aksel Busch innkaller til pressekonferanse om saken. Det blir kjent at minst 48 mennesker er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag. 36 av dem ble dømt til fengsel, og den lengste dommen er på åtte måneders fengsel. 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg.
• Kilder: Brev fra Nav og Trygderetten.

---