– Vi har en byrde på skuldrene og et ekstra insentiv, og jeg tror vi er i ferd med å innse det, sier Lene Westgaard-Halle, stortingsrepresentant for Høyre.

Hun understreker at Norge ikke bare har tjent penger på utvinningen av olje og gass, men også bidratt til klimagassutslipp.

– Jeg vet at vi ikke regner det med i vårt utslippsregnskap, for det regnes der det brennes. Vi har både tjent oss rike og bidratt til ganske massive utslipp, så jeg mener vi har et ekstra ansvar, både til å investere den kapitalen inn i fornybar energi og bidra til å kutte utslipp, og til å gå foran, mer enn kanskje andre land. Det er ikke land sør for Sahara som bærer det ansvaret, sier Westgaard-Halle til Vårt Land.

Barth Eide: Vi er forpliktet til å hjelpe

Sammen med Aps Espen Barth-Eide fra Arbeiderpartiet deltok hun i en panelsamtale på Norfunds årlige konferanse denne uka, som med koronatidene som bakteppe tok opp klimakrise, fornybar energi og utvikling.

Barth-Eide viser til at Norge sannsynligvis er det landet i verden som per innbygger har tjent mest penger på olje og gass.

– Vi har en forpliktelse til å hjelpe andre land til å utvikle seg uten å gå den gamle ruten, sier Barth-Eide.

Han mener faren er stor for at hvis fattige land nå bygger ut fossil energi, vil de bli sittende igjen som tapere med systemer andre beveger seg bort fra. Europa kommer til å skattlegge karbonavtrykket på varer som importeres, og fornybar energi blir billigere, og er klart billigst i drift.

Barth-Eide mener at Norge særlig kan bidra med å overføre kompetanse, ikke bare ingeniører, men folk som kan lage reguleringer, organisasjon og struktur.

Ifølge historieprofessor Einar Lie har flere gulfstater langt høyere produksjon av olje og gass per hode enn Norge, og en lengre historie med oljeutvinning.

– I utvunnede ressurser ligger de nok høyere. Men vi har vært bedre til å trekke pengene inn fra de multinasjonale oljeselskapene til staten og fellesskapet, og kommer nok på den måten høyere enn vi ellers ville gjort, sier han.

Zero: Trenger «risikokapital til en fornuftig pris»

Dagfrid Forberg i miljøstiftelsen Zero understreket på konferansen at dette året har vært annerledes. Med store nedstengninger og reiserestriksjoner har utslippene falt. Noen anslår et fall på 6-7 prosent.

– Utslippene må fortsette å gå ned i den farten hvert år dette tiåret, hvis vi skal unngå at oppvarmingen øker mer enn 1,5 grader celsius.

Hun viste til at FNs generalsekretær António Guterres i fjor ba utbyggingen av kullkraftverk stoppe helt innen 2020. Forberg mener at det gjelder å unngå at de 1.000 nye kullkraftverkene som er planlagt, ikke blir satt ut i livet. De fleste skal bygges i utviklingsland og framvoksende økonomier.

Forberg mener at risikokapital til en fornuftig pris er avgjørende for å få fornybare prosjekter i stedet.

– Norfund har gjort dette med suksess, og bidratt til å stoppe utslipp i stor skala, og det med en snittavkastning på 7 prosent. Det er bedre enn Oljefondet!

Forberg utfordrer regjeringen til å bruke denne oppskriften mer.

– Vi bør plassere kapital til et fond, og så føre det tilbake til Oljefondet etterpå, sier Forberg.

Dagfrid Forberg, nestleder i Zero på Norfunds konferanse 1. september 2020.
Foto: Norfund

Dagfrid Forberg, nestleder i Zero, holdt innlegg på Norfunds konferanse «Building back cleaner, greener and better» denne uka. Foto: Norfund

Barth Eide: Garantier er den beste bistand

Westgaard-Halle synes Forbergs utfordring er interessant.

– Jeg tror det er viktig at vi forholder oss til at Oljefondet ikke skal styres politisk. Oljefondet har allerede et miljømandat, og går endelig inn i unotert infrastruktur. Men å organisere et fond på utsiden, er interessant.

Barth-Eide er enig. Han understreker at megatrenden i privat finans uansett går i retning såkalt ESG, som vil si å legge vekt på miljø, sosiale forhold og god styring. Han mener det er naturlig at offentlig kapital også gjør det.

– Det statlig kapital ofte har i tillegg, er en lengre horisont. Det er greit om inntektene kommer om 15 år. Du kan også ta noe høyere risiko med deler av pengene. Det er der Norfund kommer inn. Jeg tror verdens beste bistand er garantier. Der det går bra, koster det ingenting for staten.

Lene Westgaard-Halle: Ikke altruisme å investere

Fornybar-selskapene som Norfund har vært med på å få i gang, sparte ifølge Norfund kloden for utslipp på 8 millioner tonn i fjor. Det tilsvarer 87 prosent av utslippene fra all norsk veitrafikk, eller 16 prosent av samlede norske utslipp i fjor.

Lene Westgaard-Halle viser til at regjeringen økt bevilgninger til Norfund, og mener det er et underkommunisert poeng at Norfund tjener mer i snitt per investert krone (6,7 prosent) enn Oljefondet (5,8 prosent).

– Mange tror at investeringer i Afrika sør for Sahara er altruistisme. Det har kanskje vært en sperre, sier Høyre-politikeren.

Hun understreker at Norfund særlig lykkes med å få privat og statlig kapital til å gå sammen. Heidi Finskas i KLP, som har gjort noen investeringer sammen med Norfund, sa på konferansen at hun ikke kan nekte for at risikoen er høyere i utviklingsland og framvoksende markeder enn i for eksempel OECD-land. For KLP handler disse investeringene ikke om filantropi, men å gi avkastning til eierne. Finskas tror samtidig at risikoen kan være overdrevet. For KLP er det avgjørende å finne en god struktur rundt prosjektene.

Mark Davis i Norfund sa at de prosjektene som Norfund og KLP går inn i, er svært godt strukturerte, og at det tar bort mye risiko som ellers kunne vært der.

 

LES MER:

– Viktigere for fattige land å få stanset kullkraft enn å få tradisjonell bistand

Energiforsker Mark Lewis: – Det er psykologi, ikke økonomi, som er barrieren. Fornybar energi er allerede mer lønnsomt og sikkert å investere i

Vietnam skal bygge ut masse kull. Slik vil Huang Hong stoppe dem