Mener valgsak har stridspotensial

– Generelt vil ikke de som allerede har makt gi den fra seg. Dermed tror jeg Kirkerådet innstiller på at de skal fortsette å utnevne biskoper, sier Aud Tønnesen, dekan ved Teologisk fakultet.

Høringen om valgordningen for biskoper viste at 52 prosent av menighetsrådene og 43 prosent av prostene vil skrote dagens ordning, der Kirkerådet utnevner biskopene. I stedet går de inn for en ren valgordning, der bispedømmene selv velger sin biskop.

Dersom Kirkemøtet havner på denne løsningen vil organisasjonen Åpen folkekirke miste noe av kontrollen med bispeansettelsene. I dag har organisasjonen flertall i Kirkerådet, og dermed muligheten til å oppfylle organisasjonens vedtak fra årsmøtet i januar: At hovedregelen skal være at kandidater med «vår teologiske profil blir valgt». Kirkerådet diskuterer nå spørsmålet.

– Saken skal opp på Kirkerådsmøtet i desember, før det etter planen går til endelig vedtak i Kirkemøtet i 2018, skriver Kirkerådets kommunikasjonsdirektør Ingeborg Dybvig i en tekstmelding.

LES OGSÅ: Ny biskop går for gjestfrihet

Vil beholde dagens ordning

Leder i Åpen folkekirke (ÅF), Gard Realf Sandaker-Nielsen, fremhever at organisasjonen ikke enda har fattet vedtak om hvordan biskoper skal utnevnes.

– Personlig ønsker jeg å videreføre dagens ordning. Det er viktig at noen tar en helhetsvurdering av kandidatene, og Kirkerådet er godt egnet til dette, sier han.

– Til syvende og sist koker det ned til hvem som har ansvaret. Det viktigste for meg er at de som gjennomfører intervjuene med kandidatene vurderer dem skikkelig.

– Er årsaken at du ønsker dagens ordning å sikre Åpen Folkekirkes makt over utnevnelsene?

– Etter kirkevalget i 2015 er vi i en helt ny kirkepolitisk situasjon. Forrige Kirkeråd utnevnte mange biskoper som ikke støttet likekjønnet vigsel. Det er en umulig oppgave å vurdere hvilke ansettelser vi vil få ved et rent valg, svarer Sandaker-Nielsen.

– Finnes stridspotensial

Dekan Aud Tønnessen tror saken kan bli opphetet når den skal avgjøres i Kirkemøtet i april neste år.

– Men det burde den nesten være, for det er en veldig viktig sak. Dette handler om hvordan kirken skal styres og organisering av makten. Her finnes det absolutt et stridspotensial, sier hun.

Åpen folkekirke ble stiftet med primært ett mål for øyet: å sikre likekjønnet vigsel. Etter Kirkemøtets vedtak tidligere i vår, var denne kampen vunnet. Tønnessen tror dermed bispeansettelsen kan vise en del intern uenighet i organisasjonen

– Tror du Åpen folkekirke er motvillige til å gi fra seg makten de har sikret seg i Kirkerådet?

– I Kirkemøtet er dette mer åpent enn i Kirkerådet. Det er ikke godt å si hvor de vil lande, svarer Tønnesen

Nasjonale helhetshensyn

Tønnessen tror også det «helhetskirkelige argumentet» er viktig i dette spørsmålet, også for Åpen folkekirke.

– De har vært tydelige på at de vil ta hensyn til bredden i kirken. Med dagens ordning vektes det nasjonale helhetshensynet tungt, noe som er viktig for Den norske kirke.