– Jeg synes det er talende at statsministeren bruker denne konferansen om omstilling til å gi et så varmt forsvar for oljenæringa, sier Kari Elisabet Kaski, stortingsrepresentant for SV.

Hun mener Erna Solberg i sin tale til NHOs årskonferanse onsdag satte opp en stråmann i debatten om den norske oljenæringen, ved å hevde at debatten handler om en sluttdato. Kaski understreker at det ikke sluttdato de fleste partiene tar til orde for.

– Vi må begynne å ta inn over oss at vi ikke skal fortsette å åpne nye leteområder og tildele nye konsesjoner til oljeindustrien. Det er der slaget står. Å åpne felt i dag vil være feil trekk på vei mot en klimavennlig framtid. Men så lenge regjeringen snakker om en sluttdato, tåkelegger den at den driver og tildeler nye konsesjoner i rekordtempo, sier Kaski.

– Så lenge regjeringen snakker om en sluttdato for oljenæringen, tåkelegger den at den driver og tildeler nye konsesjoner i rekordtempo, sier Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant for SV.
Foto: Erlend Berge
SVs Kari Elisabeth Kaski mener Erna Solberg satte opp en stråmann i oljedebatten.

Klimastart

Tidligere denne uka deltok olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) på åpningen av det nye feltet Johan Sverdrup. Hun sa til Dagens Næringsliv at hun vil huske denne dagen resten av sitt liv og gjøre det hun kan for å finne nye Johan Sverdrup-felt.

Statsminister Erna Solberg innledet sin tale på NHOs årskonferanse med et retorisk spørsmål om dette året kunne fått en bedre klimastart. Hun viste til planene Equinor presenterte mandag om å kutte klimagassutslippene ved utvinning av olje og gass med 40 prosent innen 2030 og til nær null i 2050. Hun viste også til åpningen av Johan Sverdrup og til et nytt pilotanlegg for biodrivstoff på Tofte.

Solberg understreket at det grønne skiftet ikke bare er en framtidsvisjon, det skjer nå. Hun sa at forpliktelsene i Paris-avtalen vil føre til mindre etterspørsel etter olje og gass, men at utslippene telles der utslippene skjer, ikke der oljen og gassen blir produsert.

– Likevel tar noen til orde for en styrt avvikling av norsk produksjon, selv om den lett vil kunne erstattes av andre. Det vil innebære en massiv overføring av inntekter fra Norge til andre land, med i beste fall minimal klimaeffekt, og er en dårlig idé, sa Solberg.

Hun avviste også forslag om at Norge skal ta et initiativ blant produsentland til en styrt avvikling av forsøk foran klimatoppmøtet i Glasgow senere i år.

– Det var krevende nok sist og er fortsatt krevende å få land til å stå ved forpliktelsene de har meldt inn. Å ta et nytt initiativ om styrt avvikling kan åpne for mange kamper og omkamper. Vi har ikke tid til mer forhandlinger, nå må vi handle, sa Solberg, og minnet om at noen av landene som måtte blitt med på en avtale om styrt avvikling, er Russland, Saudi-Arabia, Irak og Venezuela.

Stressteste norsk økonomi

Direktør for Cicero senter for klimaforskning, Kristin Halvorsen, synes det er oppmuntrende at det i løpet av de senere årene, og særlig det siste året, har blitt en annen bevissthet på klimaspørsmål i finanssektoren, blant investorer og i næringslivet.

– Alle vet i hvilken retning vi skal: Bort fra fossile utslipp og over til et lavutslippssamfunn. Alle lurer på hvor fort det går, hvor mulighetene ligger og hvordan vi skal komme oss ut av det som ikke er lønnsomt.

Halvorsen understreker at overgangen til fra en fossil økonomi til en nullutslippsøkonomi kommer til å skje fort.

– Overgangen kan komme i brå skift, slik at det vi trodde var lønnsomt i går, ikke er lønnsomt i morgen.

Halvorsen synes at statsministeren må passe litt på når hun sier at vi i Norge skal leve av olje og gass i mange år framover.

– Det er bare hvis vi klarer å finne fangst- og lagringsmetoder for også fossile utslipp. Hvis vi skal nå Paris-avtalens målsetninger, må utslipp fra fossil sektor ned.

– Hvilke trekk bør Norge ta overfor klimarisikoen ved oljenæringen?

– Man burde stressteste hele norsk økonomi ut fra forutsetningen at vi lykkes i klimapolitikken. Da kommer det til å være plass til veldig lite olje og gass, med mindre man får til omfattende fangst og lagring av CO2. Signalet statsministeren burde komme med i neste åndedrett, er at regjeringen kommer til satse på karbonfangst- og lagring framover, for det går alle nå og tripper og venter på, om man kommer til å investere i CCS på Brevik og Klemetsrud.

Nicola Sturgeon er skotsk førsteminister og snakket varmt om forholdet mellom Skottland og Norge. Hun mener samarbeid er nøkkelen til å løse klimautfordringene, og ønsker at Norge og Skottland gjør mer for å utvikle karbonfangst og lagring i Nordsjøen.
Foto: Erlend Berge
Skottlands førsteminister, Nicola Sturgeon, var på plass under NHOs årskonferanse.

Skotsk invitasjon

Den som derimot snakket om karbonfangst og lagring under NHOs årskonferanse var Skottlands førsteminister, Nicola Sturgeon. Hun snakket varmt om det lange og gode samarbeidet mellom Norge og Skottland, ikke minst etter 2. verdenskrig da mange norske motstandsfolk fikk en trygg havn og trening i Skottland. Hun minnet også om at Edvard Grieg hadde skotsk bestefar, og at mange unge nordmenn studerer i Skottland hvert år.

Sturgeon viste til at det er potensial i Nordsjøen til å lagre mer karbon, og at både Norge og Skottland både har økonomi og teknologi til å gå foran i letingen etter klimaløsninger. Begge landene har tjent gode penger på olje og gass.

– Her kan Norge og Skottland inngå partnerskap og begge være pionerer for karbonfangst og lagring, sa hun.

Skotske Glasgow skal senere i år være vertskap for klimamøtet COP26, der landene skal melde inn forsterkede klimamål fem år etter Paris-avtalen.

Giftig cocktail

LO-leder Hans Christian Gabrielsen er helt enig med statsministeren i at det er ingen god idé å sette sluttdato for oljenæringen. Han tror at den oljen som blir ulønnsom først, er den oljen som har de største utslippene per fat, og at det kan gi norsk oljenæring en god mulighet til å fortsette.

Men Gabrielsen understreker det er svært viktig at klimaomstillingen skjer på en rettferdig måte.

– Hvis ikke vil du få motstand og polarisering. Det er bare å se på fjorårets valgkamp da bompengedebatten ble en så stor sak. Du ser noe av det også når det gjelder vindkraft, sier han.

Gabrielsen advarer og kaller økende ulikhet kombinert med klima og omstilling, er en giftig cocktail.

– Det er bare å se til FNs klimatoppmøte før jul som skulle vært i Chile, men som måtte flytte til Madrid fordi det var opptøyer og uro med utgangspunkt i at forskjellene har økt for mye. Vi er ikke der i Norge ennå, men vi må være på vakt. Hvis du ikke lykkes med at omstillingen er rettferdig, kommer du ikke til å lykkes med noe av det, verken klimautfordringene eller ulikhetsutfordringene. Dette henger sammen.