– Vi mener tingretten har gjort en feil når de godtar trekk i tilskudd for et stort antall katolikker som har bekreftet at de er katolikker, sier advokat Anders Ryssdal fra advokatfirmaet Glittertind, som representerer Oslo katolske bispedømme (OKB) i saken som starter i Borgarting lagmannsrett i dag.

Her skal OKB overbevise aktoratet om at de har rett på de 40 millioner kronene de fikk i statsstøtte for medlemmer som ble registrert i perioden 2011-2015, fordi disse medlemmene i ettertid bekreftet at de var katolikker.

LES MER: Oslo katolske bispedømme dømt for bedrageri.

Sakens gang

Saken har opphav i medlemsrotssaken i Den katolske kirke, som ble offentlig kjent i 2015. Da kom det frem at OKB i perioden 2011-2014 hadde brukt telefonkatalogen for å finne personer med navn som tydet på at de kom fra hovedsaklig katolske land.

Både biskop Bernt Eidsvig og økonomisjef Thuan Cong Pham ble siktet for grovt bedrageri, men saken mot biskopen ble henlagt. Økonomisjefen ble frikjent i Oslo tingrett i 2017, men OKB ble dømt til å betale en foretaksbot på 1 million kroner. OKB anket ikke tingrettens dom.

LES MER: Ansatte ventet på det store smellet.

Vil ikke betale

Etter at medlemsrotsaken ble kjent, ble OKB pålagt å gjennomgå medlemslistene sine for å verifisere at de som var registrert der faktisk var katolikker. Det gjorde OKB. Av de OKB lyktes å komme i kontakt med, oppga 85 prosent av de innmeldte at de ønsket å stå registrert som katolikker. Men OKB oppga ikke 2015 – som var tidspunktet medlemmene faktisk ble spurt om de ønsket å være medlemmer – som starttidspunkt for medlemsskapet. De tok heller utgangspunkt i det årstallet medlemmene ble registrert første gang i OKB, altså gjennom telefonkatalogmetoden.

Fylkesmannen mener imidlertid at OKB skal få støtte for disse medlemmene fra og med 2015, og påla derfor bispedømmet å betale tilbake 40 millioner kroner. Dette var grunnen til at OKB gikk til rettsak mot staten i 2017. Tingrettsdommen ga staten fullt medhold i at OKB skulle betale tilbake de 40 millionene. Tingretten mente at et medlem må gi aktiv tilslutning til medlemskap før trossamfunnet kan få støtte for dette medlemmet. Derfor kunne ikke telefonkataloginnmeldte medlemmer regnes som medlemmer før i 2015.

LES MER: – Ligner trygdebedrageri.

Feil dom

Det er denne dommen OKB har anket til Borgarting lagmannsrett. I tingretten argumenterte OKB for at det er forskjellsbehandling at katolikker må gi aktiv tilslutning for å regnes som medlemmer, mens dette ikke er tilfelle når et medlem i Den norske kirke flytter til et nytt bispedømme innad i Norge.

– Så du mener det ikke har noe å si at disse opprinnelig ble registrert på ulovlig vis, advokat Anders Ryssdal?

– De som bekreftet at de var katolikker da OKB ryddet opp i dette i 2015, var også katolikker i 2011. Loven sier at et trossamfunn skal få støtte for de som hører til et trossamfunn, og i Den katolske kirke blir tilhørighet bestemt av dåp. Da har det ikke noe å si om vedkommende katolikk er døpt i Polen eller i Norge, sier Ryssdal.

LES MER: OKB anker i medlemsrotsaken.

Rettskraftig dom

Anders Blakstvedt representerer staten i lagmannsretten, men skriver i ønsker ikke å forhåndsprosedere saken i media.

– Det jeg vil si er at saken står i samme stilling som da OKB tapte i tingretten og som da straffesaken ble behandlet. Også i straffesaken ble det bevist at bispedømmet over en periode på flere år oppga altfor høye medlemstall og at bispedømmet hadde store økonomiske fordeler av lovovertredelsene. Bispedømmet anket ikke og dommen er derfor rettskraftig, uttaler Blakstvedt.

Håkon Bleken er katolikk og advokat. Han mener OKB har begrensede muligheter til å nå frem med anken, og minner om at det allerede er felt to dommer som slår fast at telefonkatalog-metoden var ulovlig.

– Moralsk sett tror jeg ikke dette er riktig prioritering av OKB. Et kirkesamfunns oppgave skal ikke være å skaffe seg penger. Bispedømmet i Nord-Norge har håndtert dette helt motsatt og kommet til enighet med fylkesmannen om å betale tilbake pengene, uten å gå rettens vei, sier Bleken.

Han sier han lenge trodde det sivile søksmålet hang sammen med strategien i straffesaken mot OKB.

– Men nå er jo straffesaken løst, så jeg vet ikke hvorfor de har anket den sivile saken. Man kan jo spekulere i hvorvidt OKB bruker sivilsaken for å vise at «de egentlig hadde rett hele tiden». Kanskje man internt har lyst til å gi inntrykk av at dette ikke var så ille likevel, sier Bleken.

Han tror ikke den pågående rettssaken vil skape uro internt i Den katolske kirke.

– Jeg tror katolikker flest slår seg til ro så lenge biskopen ikke blir dømt for grovt bedrageri.

LES MER: Skjulte at de brukte telefonkatalogmetoden.

Blir tøft

Torbjørn Olsen er prest i Den katolske kirke, og ekspert på katolsk kirkerett. Han tror bispedømmet må regne med å møte en relativt bratt motbakke etter avgjørelsene som ble tatt i tingretten.

– Jeg tror det kan bli tungt for OKB, selv om jeg mener premissene i tingrettsdommene er feil, sier Olsen.

Han mener telefonkatalogmetoden OKB brukte var «helt forkastelig». Likevel mener han lovbruddet i metoden som ble brukt for å samle inn det som viste seg å være faktiske medlemmer, ikke bør ha noe å si for hvorvidt OKB må betale tilbake statsstøtte.

– Den katolske kirke har overført medlemmer mellom bispedømmer rundt om i verden i 150 år, uten at det har fremstått som noe problem for fylkesmannen ved hans tidligere kontroll av våre registre. Jeg tror fylkesmannen trengte et argument for å felle oss, og derfor kom på dette med aktiv tilslutning for at et medlemskap skal være gyldig. Men det sto ingenting om aktiv tilslutning i regelverket før 2015, sier Olsen.

Han mener Fylkesmannens handlinger er styrt av «psykologiske mekanismer».

– Staten er irritert over telefonkatalogmetoden, og det er forståelig. Men det betyr ikke at vi skal betale tilbake penger for det som viste seg å være virkelige medlemmer, sier Olsen.

Mottar for lite

– Mener du OKB har rett på de 40 millionene Fylkesmannen krever tilbake?

– Vi gjorde ikke den kontrolljobben vi burde ha gjort da vi registrerte medlemmene. På den måten kan man spørre seg om vi har rett på pengene. Men det er helt klart at Den katolske kirke får mindre statsstøtte enn det den har rett på ut fra faktisk medlemstall. Staten har tjent godt på denne saken, sier Olsen.