Måling: Polens høyreorienterte regjeringsparti kan miste sitt rene flertall

Siden 2015 har Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) styrt Polen, ledet av tidligere statsminister Jaroslaw Kaczynski. Forut for valget har partiet drevet valgkamp med en blanding av hemningsløse pengeløfter og grovkornet nasjonalistisk retorikk.

Målgruppen er først og fremst velgerne på landsbygda, der appeller bygd på tradisjonelle verdier som familie, kirke og fedreland blir sukret med løfter om nye pengeoverføringer og økt minstelønn. Her går regjeringspartiet og den katolske kirken hånd i hånd.

Mange observatører ser for seg nye konfrontasjoner med EU og det vestlige Europa, dersom PiS får fortsette. Men partiet flyter på en solid økonomi, lav ledighet og stor arbeidsinnvandring, mange fra Ukraina. De fyller hullene etter dem som dro vestover etter at Polen ble medlem av EU i 2004.

Svært jevnt

Fredag viste en siste meningsmåling før valget at PiS ligger an til å få 41,7 prosent av stemmene, kun 0,3 prosentpoeng mer enn de tre opposisjonspartiene som har dannet en allianse for å slå PiS.

Målingen fra Ibris-instituttet er publisert i den polske avisen Rzeczpospolita.

Den viser også at Borgerplattformen ligger an til å få 22 prosent, Venstrealliansen 13,4 prosent og Den polske koalisjonen, som blant annet består av Det polske folkepartiet, 6 prosent. Det gir til sammen 41,4 prosents oppslutning.

Med så liten avstand kan det like gjerne bli opposisjonen som blir størst, i hvert fall hvis valgdeltakelsen er høy.

Undersøkelsen viser også at 11,5 prosent av de spurte fortsatt ikke har bestemt seg.

En annen måling utført av Kantar-instituttet viste torsdag at PiS ligger an til en oppslutning på 40 prosent, og at opposisjonen kan få så mye som 45 prosent av stemmene.

Splittende

Kaczynski regnes som Polens egentlig leder, til tross for at det finnes en statsminister i navnet, vel å merke fra hans eget parti. Den tidligere statsministeren har kjørt en sterkt splittende kampanje, med brodd mot vestlige verdier, slik de framstår i EU, og seksuelle minoriteter.

På motsatt side av spekteret har Borgerplattformen (KO) mobilisert blant byvelgere som er opprørt over Kaczynskis konfliktskapende utspill og hans rettsreformer som truer med å undergrave dommernes uavhengige stilling og legge rettsvesenet under politisk kontroll. Denne bevegelsen støttes av Kaczynsiks erkerival, avtroppende rådspresident i EU, Donald Tusk.

KO tar avstand fra regjeringspartiets tette bånd til kirken og den intolerante politikk innenfor familie og samliv. Men også KO har gitt sjenerøse løfter om en ny økonomisk hverdag for det polske folk.

Etter en pause på fire år synes de venstreorienterte partiene å komme tilbake til nasjonalforsamlingen i fullt monn. To mindre grupperinger kan også vinne plasser, en av dem på ytterste høyre fløy.

Delt på midten

– Velgermassen er delt i to, temmelig på midten. Rundt 45 prosent vil stemme for det sittende regjeringspartiet PiS, mens sentrum-venstre-opposisjonen ligger på samme nivå. Det er valgdeltakelsen som avgjør om PiS vil styre alene, bygge en koalisjon eller rett og slett gi fra seg makten, sier valgforsker Anna Materska-Sosnowska ved universitetet i Warszawa.

PiS har vokst på en bølge av populistisk misnøye med liberale eliter i byene, et fenomen som brer seg over hele Europa og i USA. Sjenerøse velferdsprogrammer forsøker å appellere til polakker som synes de har stått utenfor Polens eksplosive vekst etter kommunismens fall i 1989.

KO har valgt den 62 år gamle nestlederen i nasjonalforsamlingen som sin kandidat til statsministerjobben. Malgorzata Kidawa-Blonska forsøker å danne et klart alternativ til PiS.

– La oss rydde opp i politikken, fri Polen for hat, hykleri og politisk forgiftning, sa hun på et valgmøte i Warszawa tidligere i uken. KO vil trekke tilbake kontroversielle lovforslag og normalisere forholdet til EU.